Ekstrem UV-stråling på Kanariøyene: –⁠ Brent på under ti minutter

Å bli skikkelig solbrent er ingen spøk. Det er ubehagelig – og kan være farlig.

Nå på sommeren er UV-indeksen på Kanariøyene ofte så høy at du risikerer å bli skikkelig solbrent på bare noen få minutter.

Med en UV-indeks på over 11 i kombinasjon med sommerens andre hetebølge ventet på tirsdag og onsdag, er det best å være forsiktig.

For nordmenn som er lyse i huden, kan det nemlig bety både heteslag og knallrød hud, spesielt hvis du er ute mye midt på dagen. I verste fall kan du få alvorlige hudskader.

Brent på under 10 minutter

Med slike strålingsnivåer er det liten tvil om at den lyse, norske huden, fort kan bli rød som en hummer.

– Overraskende raskt, altså. Vi vil ikke gi noen sikker soltid, men det er snakk om mindre enn et kvarter. Antakelig mindre enn ti minutter også, hvis du er helt uforberedt. Det er å stå i en drosjekø, så er du brent i panna.

Terje Christensen er seniorforsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i Norge. UV-eksperten er ikke i tvil om hva du bør gjøre for å unngå å bli brent:

– I anbefalingene ligger det skygge og klær, før solkrem. Det er så lett å hoppe rett på solkremen og tenke at smører jeg på meg solkrem, så er jeg 100% beskytta for resten av dagen, uansett UV-indeks. Men det er man faktisk ikke, sier han til Canariavisen.

– Jeg vet ikke om noen studier hvor de har funnet at folk kan smøre seg 100% godt med solkrem. Det er gjort en god del studier, som viser store glipper på steder hvor folk ikke kommer til.

Ekstremt

Les også: Dette er de beste solkremene for barna (+)

De neste dagene viser UV-kartet til Norsk institutt for luftforskning at UV-indeksen på Kanariøyene er på over 11.

– Det vil si at vi kommer inn i en sone som vi kaller for ekstrem. Det er skikkelig høyt, og man må absolutt ta hensyn til det. Solbriller, skygge, siesta midt på dagen, tøy og solkrem hvis man må være ute, forklarer Christensen.

Faktisk tilsvarer en UV-indeks på mellom 11 – 12 et norsk solarium i UVB-stråling, mens UVA-strålingen i et solarium kan være opptil fem ganger så sterk som sydensola. Det er UVB-strålene som bidrar mest til solbrenthet, skriver Forskning.no.

Sommerens første hetebølge

De neste dagene er det varslet hetebølge på Kanariøyene. På tirsdag og onsdag kan temperaturen komme opp i 40 grader enkelte steder. Kombinert med den stekende sola er faren for heteslag stor, dersom du ikke er forsiktig.

Les også: Medisinene som fører til solskader og heteslag (+)

For å unngå både heteslag og solbrenthet, er det lurt å ikke gå ut midt på dagen. Gjør gjerne som kanarierne ved å ta deg en siesta når det står på som verst.

– Bruk den variasjonen vi har i indeksen gjennom dagen, som middel for å begrense mengden sol. Du kan halvere UV-mengden på den måten. I sydlige strøk er jo folk vant med å passe seg midt på dagen. Det blir en del av livsstilen deres, men det er kanskje noe vi tilreisende ikke har med oss, påpeker Christensen.

Hvor farlig er det å bli solbrent?

Men hvor farlig er det egentlig å bli solbrent? Vi har vel alle kommet inn etter en tur utendørs, bare for å kjenne at huden blir gradvis mer sår utover kvelden.

Rundt ni av ti hudkrefttilfeller i Norge er forårsaket av solarium og solforbrenning, ifølge Kreftforeningen.

Les også: Nå kan du få ferien til en slikk og ingenting (+)

–Jo høyere dose, jo større sannsynlighet er det for at du kan få kreft. Det er ikke sikkert at du får det. Du kan ha flaks, men ved enhver solbrenning øker du risikoen, forklarer stråleforskeren, og utdyper:

– Det er jo to sider med det. Akutt forbrenning med åpne blemmer og infeksjonsfare må det behandles, men sammenhengen mellom kreft og solbrenthet er ikke 1:1 – én solbrenning gir ikke én kreft – men jo oftere du opplever å bli solbrent, jo større sannsynlighet er det for at du kan få kreft senere. Det er jo mange andre ting som disponerer, som genetikk og hudfarge. Men blir du skikkelig og hyppig solbrent, får du flere lodd i kreftlotteriet.

Klær gir den beste beskyttelsen

• Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
• Med et sjal i vesken har du alltid med deg din egen «skygge».
• Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
• Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
• Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
• Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

Kreftforeningen

Bruk solkremen riktig

Dersom du først må ut i sola er det viktig å bruke riktig solkrem på all hud som eksponeres for sola. Den må også påføres riktig og rikelig. Bruker du bare halvparten av anbefalt mengde kan beskyttelsen reduseres med to tredjedeler. Faktor 15 kan derfor bli til faktor 5, hvis du ikke bruker nok.

• Bruk solkremer som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler
• Velg faktor 30+ i solfylte land
• Bruk rikelig med solkrem. En håndfull trengs til kroppen, og rundt en teskje til ansiktet. Smører du bare inn deler trenger du en teskje til ansikt, hode og nakke, en teskje til hver arm, forsiden og baksiden av overkroppen, og to teskjeer til hvert ben.
• Du bør smøre deg inn minst annenhver time, men oftere hvis du bader, svetter mye, eller tørker av kremen med et håndkle.

(Kilde: FHI)