Kanariøyene mangler tsunamiberedskap
Sjansen for at en tsunami rammer Kanariøyene er liten, men det er ikke utenkelig. «
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
En ny beredskapsplan ved tsunami som nylig ble publisert av regjeringen i Spania, viser hvordan Kanariøyene er utsatt for det kraftige og livsfarlige naturfenomenet.
Frem til nå har Spania manglet varsling og beredskap langs over 7600 kilometer med kyst.
Direktøren for sivilforsvaret, Leonardo Marcos, sier til La Provincia at tidlig varsling kan gi beskjed opptil 70 minutter før en tsunami treffer land.
Slike varslingssystemer er basert på målinger av seismiske bevegelser som kan føre til tsunamier.
Annonse
Med den nye beredskapen på plass er myndighetene i bedre stand til å evakuere og varsle befolkningen, dersom en tsunami skulle komme.
Marcos understreker at mangel på informasjon til publikum er det største problemet. Derfor ønsker myndighetene å utføre informasjonskampanjer om hvordan man skal handle, dersom en tsunami er på vei.
Lite sannsynlig
Selv om sannsynligheten for at Kanariøyene rammes av en tsunami er veldig lav, er det ikke umulig, ifølge forskere.
Annonse
I 1755 rammet en tsunami Kanariøyene etter et jordskjelv i Lisboa. Dette viser at øyene også kan rammes av tsunami i fremtiden, både ved jordskjelv i nærområdet og fra større skjelv som skjer lenger unna.
En studie som ble publisert i vitenskapstidsskriftet Geosciences, utført av forskere ved geologisk institutt i Spania, Tenerife-muséet og Universitetet i La Laguna, viser at det er nødvendig å oppdatere beredskapsplanene på øygruppen for å forhindre mulige katastrofer i fremtiden.
Slik spredte tsunamien seg etter Lisboa-skjelvet i 1755:
No audio/video configured in the player.
Annonse
Error loading media
Lisboa-skjelvet i 1755 førte til en stor tsunami
Share this video
Annonse
00:00
Live
00:00 / 01:25
Copy video url
Play / Pause
Mute / Unmute
Report a problem
Language
Back
Default
English
Español
Українська
Русский
Share
Back
Mow Player
Kunnskapsmangel
Forskerne peker spesielt på at folk er for dårlig informert om muligheten for tsunamier, men også hvordan de bør handle dersom det skulle skje.
Mangel på informasjon gjør befolkningen og turister mer utsatt, viser studien.
I november 2015 deltok Kanariøyene i Westsunami-øvelsen sammen med Andalusia og sivilforsvaret i Portugal og Marokko.
Scenarioet var en tsunamibølge som rammet både Kanariøyene, Spania og den marokkanske kysten.
Mangler beredskapsplan for tsunami
Per i dag har kanariske myndigheter beredskapsplaner for både vulkanutbrudd, jordskjelv, skogbranner, utslipp ved transport av farlig gods, strålingsulykker og flomrisiko – men ikke for tsunamier.
Oppslag om at Kanariøyene kan bli sentrum for en tsunami er ikke noe nytt.
For noen år siden skrev en rekke britiske og amerikanske medier om hvordan vulkanske aktivitet på Kanariøyene kan sende avgårde megatsunamier ved et utbrudd.
Sjansen for at dette skjer er minimal, men ikke utenkelig.
En studie fra 2017 som ble publisert i vitenskapstidsskriftet Nature, viser at Teide genererte en 130 meter høy megatsunami under et utbrudd for omtrent 170000 år siden.
Skaper frykt
Forskere holder også et øye med Cumbre Vieja-vulkanen på La Palma.
Dette er vulkanen som skapte overskrifter for noen år siden, da flere store amerikanske medier trykket skremmende spådommer om megatsunamier som ville ramme New York.
National Geographic inkluderte et massivt ras her som en potensiell årsak til jordens undergang, i dokumentaren «End Day».
Også BBC traff frem Cumbre Vieja-vulkanen som en potensiell tsunamikatastrofe i en dokumentar.
Innslag som dette skaper frykt, men forskere er skeptiske til fremstillingen, og studiene som ligger bak:
https://www.youtube.com/embed/6utAunBKXV4
Flere forskere mener denne fremstillingen av risikoen ved Cumbre Vieja er urealistisk, og at dekningen i media har vært sensasjonalistisk.
Modeller som ble brukt i en studie utført at Ward and Day i 2001, og som har blitt mye sitert i mediene, har også fått kritikk blant forsker.
Mange studier har i ettertid vist at sjansen for en megatsunami, slik som den ble fremstilt i Ward and Day-undersøkelsen, er liten.
Trolig dreier det seg om en hendelse som skjer sjeldnere enn hvert 100 000 år, viser en studie fra 2006, utført av R.B Wynn, G. Pedersen og F. Løvholt.
