Onalias tog går ikke for hvem som helst

Det hviskes i korridorene. Det mumles på kaffebarene. Og i sosiale medier er debatten om hvem som “garantert er på lista” allerede godt i gang – for det nye partiet Somos Gran Canaria er i ferd med å bre om seg sør på øya.

Formelt er det Eduardo Álamo som står som registrert partileder. Han er leder for Mogán Gestiona, et offentlig selskap som tar seg av blant annet skatteinnkreving og infrastruktur. Han er også frontfigur i Buenos nåværende parti, Juntos por Mogán. 

Nå har han startet enda et nytt parti, og ryktene sier at det er Onalia selv som sitter bak spakene. "Alle" vet det. 

Hun har tegnet kartet og det dekker langt mer enn Mogán kommune. Álamo bare holder det opp for henne. 

Og det handler ikke lenger bare om Mogán for den kontroversielle ordføreren. Nå er hele Gran Canaria i kikkerten, og det som nå bygges kan bli en ny maktplattform på øya. 

Det kan tenkes at mange lokalpolitikere i nabokommunen San Bartolomé de Tirajana, nå ser seg om etter ny jobb. De vet hvem de har med å gjøre. 

Onalia er ikke som andre lokalpolitikere. Hun kaller ikke inn til møte for å finne ut hva hun mener. 

Det politiske og moralske kompasset er populistisk og lener mot sentrum-høyre. Det kan få selv den mektigste motstander til å skygge banen. 

Det er ikke uten grunn at opposisjonen i Mogán som regel avstår fra å stemme, fremfor å rigge seg til kamp mot Bueno. 

Der andre snakker om dialog og åpne prosesser, leverer hun konklusjonen. Det blir slik. Og sånn er det med den saken.

At dette kommer fra samme politiker som ble pågrepet av Guardia Civil i sitt eget rådhus, tiltalt for valgfusk i to valg, gjør det hele bare mer karakteristisk.

Vitner endret forklaring etter møter med folk i hennes stab. Bevisbildet raknet.

Onalia stod fjellstøtt – og ble frikjent. Ikke fordi stormen la seg, men fordi hun allerede hadde bestemt at det ble slik. 

Og mens hun holder kortene tett til brystet om hvem hun tar med seg i Somos Canarias, begynner det å samle seg folk rundt henne. De sirkler, lytter, spekulerer – som måker etter brødsmuler. "Skal ha, skal ha."

Folk hvisker om plasser, posisjoner og “garanterte lister”. Noen hevder å ha fått "signaler". Andre er så heldige at de har en "fetter som kjenner noen". At mange vil være med på Buenos lag er det liten tvil om. 

Men Somos Gran Canaria er ikke en sosial klubb. Og når Onalia gjør comeback i partiet som er startet av hennes egen maktelite, blir det med én leder og én standard: full støtte – uten fotnote.

Her er det ikke plass til posører med et valgprogram som bare fungerer på en valgvake. 

Her handler det om vilje, gjennomføringsevne og lojalitet. Og ikke minst: stillhet når det trengs.

Spørsmålet er ikke om Onalia satser. Eller om hun vil være frontfigur. Hun har valgt å benytte seg av nettopp Eduardo Álamo som frontfigur i partiet hun selv er ordfører for. 

At han nå starter enda et nytt parti, betyr ikke at det er Álamo selv som styrer. 

Og det mange nå hvisker om i korridorene, er at Bueno allerede har satt opp rutetabellen og ansatt lokføreren.

Billettprisen er stram lojalitet og støtte, og passasjerene må sitte pent på plassen sin. For Onalias tog går ikke for hvem som helst.