Nå kan dette bli dyrere

Dette er en kommentar. Meningene er skribentens egne. 

Det begynte med en Temu-pakke til 3 euro. Ikke her, men i Brussel. 

Politikerne så på tallene, ristet på hodet, og bestemte seg: Nå er det nok med billige småpakker fra Kina som glir inn i EU uten nevneverdig toll og kontroll.

Derfor forsvinner 150-eurogrensen for toll på småforsendelser fra land utenfor EU – trolig fra 2026 og frem mot 2028.

På fastlandet i EU kan man si at dette gir mening. Systemet var gammelt, lett å misbruke og ga groteske konkurransefordeler til giganter som Temu.

Men her ute, på Kanariøyene, er det som vanlig ikke fullt så enkelt.

Når EU strammer inn, er det nesten alltid vi i «ytterste periferi» som får den hardeste smellen.

Mye rot

I dag er logikken noenlunde slik: Handler du for under 150 euro fra tredjeland, slipper du EU-toll. 

Moms/IGIC og fortollingsgebyr kan fortsatt komme på, men tollsatsen i seg selv slår ikke inn. Det er dette «hullet» EU nå tetter.

Noen av årsakene har også vært oppe til debatt i Norge. 

• Nettplattformer underfakturerer verdier og splitter opp ordre for å holde seg under 150 euro.

• Enorme mengder småpakker flommer inn uten reell kontroll.

• Europeiske butikker og produsenter blør, mens lagerhallene i Shenzhen går varme.

På papiret høres det rettferdig ut å fjerne grensen. Men på Kanariøyene er vi ikke bare «EU». 

Vi er innenfor EUs tollområde, men utenfor EUs momsområde. 

Vi har IGIC i stedet for IVA. Og vi har AIEM – en ekstra avgift som skal beskytte lokal industri. 

Oppå det igjen har vi DUA-gebyrer, speditører som tar 15–20 euro for å taste inn noen tall, og et rykte som «det området butikkene ikke gidder å sende til».

Prøv å bestill en pakke eller to på nett, så er sjansen stor for at du får beskjed om at de ikke sender til Kanariøyene. 

En av de viktigste årsakene, utenom økte fraktpriser, er ekstra krav til papirarbeid for deg som kunde. Papirarbeid du som kunde kanskje ikke gidder å ta deg av for en pakke verdt 30 kroner. 

Dermed går pakken i retur og fører til merarbeid for avsender. 

Det er i denne suppa EU nå tilsetter ytterligere byråkrati.  Detaljene i forslaget er riktignok ikke spikret per i dag, men går alt som EU vill blir det toll fra første euro, og etter alt å dømme en ekstra behandlingsavgift på rundt to euro per pakke. 

I tillegg betyr dette at grådige speditører kan jafse til seg tollbehandlingsgebyr på alle pakker fra tredjeland. 

Hvis reformen slår fullt inn på Kanariøyene uten justeringer, kan regnestykket for en liten pakke fremover se omtrent slik ut:

• Toll fra første euro

• Eventuell IGIC (hvis 150-eurofritaket ryker eller endres)

• AIEM på en del varer

• Ny EU-avgift på toppen

• DUA/gebyr fra transportøren, som neppe blir lavere av mer byråkrati

Den lille plastdingsen til 3 euro kan i praksis koste deg tre-fire ganger så mye – eller mer.

Nettbutikker som gir opp

Et annet spørsmål er hvem som gidder å henge med.

Allerede i dag er det et betydelig antall nettbutikker som enten ikke leverer til Kanariøyene, eller som har egne kryptiske vilkår: «No shipments to Canary Islands, Ceuta and Melilla». 

Grunnen er enkel: For dem er vi en administrativ hodepine.

Med toll fra første euro, EU-avgift, IGIC, AIEM og særordninger, blir vi ikke mindre kompliserte. 

De store plattformene vil trolig tvinges til å bygge inn alt dette i systemene sine. Det kan faktisk gjøre det enklere i den andre enden: Du ser den totale prisen i handlekurven, og pakken passerer tollgrensen uten at du får et brev fra speditøren med «betal 28,75 euro i gebyr ellers sender vi pakken i retur».

Men for de mindre aktørene – de som kanskje selger nisjeprodukter fra tredjeland – er risikoen stor for at de rett og slett ikke gidder. 

Lokale butikker får endelig litt medvind

Midt oppi dette er det én gruppe som har god grunn til å smile: lokale butikker og importører på Kanariøyene.

De har i årevis konkurrert mot varer som sklir nesten gratis inn via småpakker fra Kina. 

De betaler toll, IGIC, AIEM, lager, ansatte og husleie – mens Temu sender direkte fra fabrikken til lavere pris. 

Politikken som ingen vil eie

Den kinkige delen kommer når Kanariøyenes egne politikere må ta stilling til neste logiske spørsmål:

Hvis EU fjerner 150-eurogrensen for toll – skal vi fortsatt ha 150-eurofritak for IGIC på importpakker?

Rent teknisk kan de si ja. Kanariøyene har sin egen skattejurisdiksjon. Men realiteten er at slikt har en tendens til å produserer noe EU-politikere misliker sterkt: nye smutthull.

Spørsmålet er ikke om EU skal rydde opp. Det spørsmålet er gitt. Spørsmålet er om noen i Madrid, Santa Cruz og Las Palmas er villige til å ta den jobben som alltid utsettes: å lage et moderne, enkelt og forutsigbart system for handel til og fra Kanariøyene – før dette blir nok en reform der vi betaler prisen for et problem vi ikke skapte.