Stinn brakke under ski-VM

Fredag stakk de norske gutta av med seieren i stafetten, og det til stor glede for de frammøtte.

Sport skaper glede og fellesskap.

På et bord midt i det fulle lokalet, sitter Kalle (Karl Kristian Hjelseth) og Vera Lervoldfra Trondheim. Paret er på tre ukers ferie på Gran Canaria og tilbringer den siste dagen med sport på TV, og det er de ikke alene om.

Før puben åpnet kl. 11, var det flere som ventet for å sikre seg gode plasser.

Allerede før siste etappe, synes rennet å være avgjort for Norges del. De norske gutta ledet med nærmere et minutt – likevel ble det applaus og jubel i det Klæbo gikk over streken som førstemann. Gullet var i boks.

– «Barneskirenn» ropes det spøkefullt fra «Haugesundsgjengen» som har tatt plass bakerst og har full oversikt.

– Det er det som er gøy med å se sport sammen med andre. Sport bringer fram følelse av felleskap, og det er artig når noen kommer med kommentarer og lager god stemning. Når Norge vinner, deler vi gleden med hverandre. Vi kan snakke sammen på tvers av bordene fordi vi har felles fokus, og det er lett å bli rørt og stolt av gode idrettsøyeblikk. Å se sport på TV gir den samme herlige følelsen uansett om jeg er på ferie på Gran Canaria eller sitter i godstolen hjemme, sier Kalle.

Strand eller stafett

Kalle var ikke i tvil om han skulle velge stranda eller stafett.

– Sol, strand og vann får man når som helst ellers her på Gran Canaria. Ski- VM er i sanntid, så det må jeg få med meg, enten jeg er her eller der.

Kalle har vært sportsentusiast hele livet, og mesterskap er noe han har gledet seg til bestandig. Fantastiske idrettsprestasjoner lar han seg lett begeistre av.

Han er imponert over utøverne som gir så mye av seg selv at de segner om i målområdet for å få tilbake pusten. Det krever sin mann å være med på noe sånt.

Mest sannsynlig er det jakten på heder og ære og konkurranseinstinktet som driver dem, og det kan Kalle kjenne seg igjen i. Kalle drev selv med idrett i sin ungdom, og som brannmann var trening en obligatorisk del av jobben.

Sport gir sann glede

Kalle tenker tilbake på livet på Brannstasjonen i Trondheim.

– Det hendte vi stelte i stand konkurranser for å gjøre den obligatoriske treninga så spennende som mulig. Selv om det var uhøytidelig kamp mellom gode kolleger, ga alle alt for å vinne. Det å vinne føltes godt selv på det nivået der, så jeg skjønner hvor godt det må føles å vinne VM. All ære til deltakerne som ofrer seg selv og hele livet sitt, for at vi andre skal ha noe å juble for, sier han.

Det å ta en par timers pause fra sol og shopping for å få med seg VM konkurransene, det er det verd.Sport i seg selv gir sann glede, mener Kalle.

Samboeren Vera er ikke helt enig. Hvis hun skulle valgt program for dagen, hadde de nok funnet på noe annet, men hun blir med likevel. Sport er ikke er hennes store lidenskap, men hun innrømmer at det kan være spennende å se på av og til.

Hun legger til at det var ekstra hyggelig å se stafetten på pub, selv om hun bare drakk kaffe.

– Stemningen var god, men rennet i seg selv var litt kjedelig synes jeg. Norge hadde soleklar ledelse fra start til slutt, så jeg ble ikke overrasket over at Norge vant, sier hun.

Ikke problem å være svensk bak «norsk bar»

Daniel Englund er svensk og jobber som bartender på «Heia Norge». Alle viktige idrettsarrangement samler masse folk fra morgen til kveld.

– Vi viser nesten alt av interesse, og åpner tidligere om det er viktige konkurranser. Nordmenn elsker sport, og som oftest er det god stemning. Det å være svensk oppi det hele byr ikke på noe problem, sier han.

Selv om nordmennene vinner av og til, vet han at det egentlig er Sverige som er best sier han og blunker lurt. Daniel trives med å servere nordmenn.

De fleste er stort sett hyggelige under VM, selv mot en svenske. Enkelte kan bli litt kjepphøye når Norge vinner, men det får være greit. Sverige kommer sterkere tilbake.

Siste innspurt

Fredag var det ren utklassing og en real maktdemonstrasjon fra Norges side. Daniel peker på et par bord som er blitt tomme underveis.

Når Norge vinner så overlegent, reiser folk seg og går før rennet er ferdig fordi det blir for kjedelig. Da er det bare de ivrigste som sitter igjen til slutt.

Under kvinnestafetten på torsdag var det annerledes. Da var spenningen til å ta og føle på. Ingenting ble avgjort før på slutten.

Det kan gjenta seg både under kvinnenes 30. kilometer på lørdag og femmila for herrene på søndag.

Uansett hvor varmt det er ute, ventes det stinn brakke inne.

– Det blir gøy, sier Daniel, og tapper i en øl til en selverklært sportsentusiast som ikke har gått glipp av en eneste konkurranse under verdens mesterskapet.