Frykter ny migrantbølge til Kanariøyene

Beslutningen om å erklære unntakstilstand i Italia ble tatt etter at over 3000 personer Italias kyst på bare tre døgn.

Eksperter frykter nå at statsminister Meloni sin strenge holdning mot migrasjon i Italia kan føre til nye migrantbølger på Kanariøyene i nær fremtid.

Partiet hennes, Italias Brødre, anses å være et radikalt høyreparti og arvtaker etter Benito Mussolinis fascistparti, Movimento Sociale Italiano.

Blant grepene Italias regjering nå tar, er raskere hjemsendelse, strengere identitetskontroll, raskere utkastelsesprosedyrer, og mer sikkerhet langs kysten, melder nyhetsbyrået Reuters.

Den høyreradikale regjeringen har uttalt at de har som mål å stoppe masseimmigrasjon. Så langt i år har 31

000 migranter tatt seg inn i Italia, ifølge tall fra det italienske innenriksdepartementet, opp fra 7900 i samme periode i fjor.

Har økt på Kanariøyene

Antallet båter som kommer til Kanariøyene har også økt de siste ukene, selv om det så langt har vært en nedgang siden i fjor på 62%, ifølge det spanske innenriksdepartementet.

Den spanske flyktninghjelpen Caminando Fronteras mener at dette ikke nødvendigvis er relatert til avgjørelsen i Italia, siden migrantene ikke har hatt nok tid på seg til å endre kurs og planlegge nye reiser.

Bare den siste uka har 12 båter og til sammen 600 migranter blitt reddet utenfor øygruppen.

Må til Marokko først

Ifølge leder og talsperson for Caminando Fronteras, Helena Maleno, vil det ta tid for migrantene å tilpasse seg.

– De som reiser til øyene drar til Marokko først, og det er ikke så enkelt å forflytte seg fra et sted til et annet, fra Tunisia og Libya, sier hun, og påpeker at migrantene som reiser til Italia typisk kommer fra disse områdene.

Hun mener det står og faller på Marokko:

– Det avhenger av hvordan Marokko åpner og stenger sine grenser, men Marokko vil holde den ruten åpen fordi det er viktige økonomiske interesser der.

Hun tror effekten vil bli synlig på Kanariøyene om relativt kort tid.

– Det er ikke så enkelt å endre ruten på noen få dager, men det betyr ikke at dette ikke vil merkes om noen få måneder, sier aktivisten.

Økt press på Kanariøyene

Dersom Melonis politikk fører til økt båttrafikk mot Kanariøyene i fremtiden, vil det sette ytterligere press på de allerede overbelastede mottaksfasilitetene og hjelpeorganisasjonene som opererer på øygruppen.

I mellomtiden fortsetter frivillige organisasjoner som Røde Kors og CEAR å jobbe for å bistå migranter som ankommer Kanariøyene, samt følge utviklingen nøye.

Bedre vær og forhold med Marokko

Flyktningorganisasjoner som CEAR peker også på bedre vær som mulige årsaker til at flere nå velger å reise mot Kanariøyene og Europa.

Organisasjonene er enige om at antallet kan øke når som helst.

Ifølge CEAR-leder Juan Carlos Lorenzo på Kanariøyene, kan også Spanias politiske støtte til Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara ha betydning for om migrantstrømmene topper seg igjen.

Denne støtten har ført til at Marokko gjør mer for å stanse migranter, før de setter ut på havet mot Spania.

Likevel er det diplomatiske forholdet mellom de to landene anstrengt, og tidligere har Marokko gjort lite for å stanse migranter fra å krysse ved Ceuta og Melilla, slik Canariavisen har skrevet om tidligere.

CEAR-lederen påpeker at migrasjonsfenomenet er strukturelt og har pågått i nesten 30 år.

Den nylige økningen i antall båter kan også skyldes ustabilitet i Senegal foran valgene som skal finne sted i februar, samt krisen i fiskerisektoren i landet.

Nesten 8000 døde på fem år

Migrantrutene fra Vest-Afrika til Kanariøyene er verdens dødeligste, vister tall fra blant annet FNs flyktningorganisasjon og Caminando Fronteras.

På onsdag i forrige uke sank en båt med 61 personer i Marokkansk farvann. Den var på vei mot Lanzarote. 19 personer mistet livet.

Ifølge Caminando Fronteras har 30 mennesker mistet livet i april, mens 7836 personer har forsvunnet på havet siden 2018.

– De er tall i en usynlig krig, og de døde kan vi se på Kanariøyenes strender, slik vi så i fjor, eller på strendene i Marokko, sier migrasjonsrådgiver for Kanariøyenes visepresident, Txema Santana.

Han mener myndighetene nå må analysere situasjonen med fattethet og ro, og peker på at Kanariøyene har opplevd migrasjonstopper tidligere også.