Går i strupen på ny ferieboligregulering –⁠ frykter småutleiere vil forsvinne

Eiere av ferieboliger på Kanariøyene føler seg under lupen. Øyregjeringen jobber på en ny lov som skal regulere denne typen utleie, etter en kraftig vekst på 9000 nye ferieboliger de siste to årene.Samtidig florerer det av annonser for ulovlige utleieleiligheter på sosiale medier og ulike plattformer.

Et resultat av dette er at det regulære markedet for langtidsutleie lider av for lite tilbud og høy etterspørsel. Dermed er utleieprisene skyhøye og i mange tilfeller uoverkommelige, også for de som ønsker seg fast bolig.

Boliglov og ferieutleiere får skylden

Den nye boligloven i Spania som trådte i kraft i fjor, har fått skylden for flere av disse problemene. Når eiere velger å leie ut til turister på ukesbasis, er det i stor grad fordi den nye loven har skapt usikkerhet.

Leietakere har fått flere rettigheter og bedre beskyttelse mot utkastelse, også om de ikke betaler leien. Meglergebyrene tilfaller nå huseier, ikke leietaker. Spanias regjering har også innført et pristak på boliger i pressede områder, men dette påvirker ikke Kanariøyene foreløpig.

En konsekvens

av at antallet ferieboliger stiger, er at også ferieutleierne får skylden for den pågående boligkrisen. Når mange boliger blir tatt av langtidsmarkedet og ender opp på turistmarkedet, blir det enda færre boliger til folk flest.

Foreningen for ferieboligeiere, Ascav, avviser at de har skylden i boligkrisen. De peker blant annet på at ferieboliger kun utgjør 4,3% av den totale boligmassen på Kanariøyene.

Akkurat dét hjelper innbyggerne i turistkommuner lite. På det verste utgjør ferieboligene over 30% i visse kommuner, slik Canariavisen har skrevet om tidligere.

Det rammer også store byer som Las Palmas, der tilbudet av boliger til langtidsleie falt med 35% i fjerde kvartal i fjor. Samtidig økte tilbudet på midlertidige utleie med 131%, viser tall fra boligportalen Idealista.

Mange tomme boliger

Samtidig har Ascav også et poeng, når de sier at hele 19,4% av boligene på øygruppen står tomme.

Grunnen til det er nettopp den nye boligloven, mener foreningen. De får støtte av klare tall: 30% av boligene som tidligere var ment for langtidsutleie, er tatt av markedet etter at boligloven ble innført. 20% av de har havnet på ferieboligmarkedet.

Ond sirkel

Økt ferieutleie og boligmangel gir altså skyhøye priser. Mange av de samme arbeiderne som ikke har råd til fast bopel på grunn av dette er også avhengige av arbeidsplassene som nettopp ferieutleie skaper.

En studie fra Universitetet i La Laguna viser at ferieboliger skaper 43

000 arbeidsplasser. Det tilsvarer litt under én arbeidsplass per feriebolig, som det nå finnes nesten 50

000 av. Studien slår fast at den totale økonomiske effekten er på over 2,5 milliarder euro.

Om det blir færre ferieboliger, vil dermed flere slite økonomisk. Og om ferieboligene blir stående tomme fordi utleiere frykter den nye boligloven, er myndighetene like langt.

Det gir inntrykk av at ingen av løsningene – hverken den kommende reguleringen av ferieboliger eller statens nye boliglov – vil ha ønsket effekt.

Kan bety slutten for små utleiere

Øyregjeringen har i sine forslag til ny ferieboligregulering, blant annet foreslått at eiere av ferieboliger også må leie ut en annen bolig på langtidsbasis.

Det vil i så fall bety slutten for alle utleiere som bare har én bolig. De store aktørene som investerer i mange enheter vil klare seg.

Ikke overraskende har Ascav stilt seg meget kritiske til dette forslaget, som de kaller et skjult forbud mot små aktører på ferieboligmarkedet.

At det vil ramme mange, er det liten tvil om. 27% av ferieboligene er eid av små utleiere, ifølge Ascav. De må finne på noe annet hvis forslaget blir en realitet.

En mulig løsning

Ingen av de 88 kommunene på Kanariøyene har valgt å søke om pristak på utleieboliger, slik den nye boligloven i Spania åpner for.

Argumentet fra kommunene for å ikke gjøre dette, har i stor grad vært at de mener boligbygging er et mer effektivt verktøy.

Det er også en av grunnpilarene i øyregjeringens satsning for å få bukt med problemet. I fjor iverksatte de en handlingsplan, og nylig også et hastetiltak for å få fart i byggingen.

Plaster på såret

Men skal vi ta et eksempel fra Las Palmas, vegrer over en tredjedel av eierne seg for å leie ut på langtidsbasis. Og det er liten grunn til å tro at det vil være annerledes hos eiere av nye boliger, med mindre det stilles krav til at nybyggene må leies ut.

Slike krav og straffetiltak er til dels årsaken til den store misnøyen med den nye boligloven. Nye straffetiltak, som et forslag om å øke skatten for de som lar boligen stå tom, er ment som plaster på såret.

Øyregjeringens nye forslag til ferieboligregulering skal stå klar til sommeren. Nye tiltak for å bygge flere boliger har ført til flere spadetak, men om det er nok vet ingen.

Den uunngåelige virkeligheten er at utfallet uvegerlig vil skape misnøye. Det gjenstår bare å se hos hvem.