Kanariøyene ser til andre turistmål for løsninger på overturisme

I likhet med andre store turistmål er Kanariøyene sterkt avhengige av reiselivsindustrien for å opprettholde sin økonomi.

Unike utfordringer

Nå står øygruppen overfor den store utfordringen: hvordan redusere de negative konsekvensene av å ha millioner av besøkende hvert år,

å skremme bort turistene?

Tross alt vil det å miste turistene utvilsomt føre til en massiv økning i arbeidsledigheten og en påfølgende sosial krise uten like.

Skal man unngå miljøskader – spesielt i unike områder som Teide og Roque Nublo – og samtidig takle økte levekostnader for innbyggerne, må inntektene fra turismen fordeles mer rettferdig.

Samtidig nytter det lite å tagge «Turister, dra hjem» på husvegger.

Ferieutleie og overbefolkning

To hovedutfordringer som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er ferieutleie og overbefolkning.

Dette er en utfordring som Kanariøyene deler med andre turistmål som Hawaii og Mallorca.

Øygruppen er en del av en global kamp mot de negative bivirkningene av turistindustrien.

Andre destinasjoner

Andre destinasjoner, slik som Venezia, har tatt drastiske tiltak mot turistmengdene, inkludert en avgift på fem euro dagen for besøkende som vil vil besøke byen på bestemte dager.

Den italienske byen, som bare dekker 7,6 kvadratkilometer, mottar 13 millioner turister årlig.

For å håndtere denne belastningen har byen også begrenset størrelsen på turistgrupper og forbudt store cruiseskip fra å lekke til kai i det historiske sentrum.

Hawaii, som også er avhengig av turisme, opplevde en lignende debatt etter brannene på Maui i 2023.

Her ble turistene oppfordret til å holde seg unna de hardest rammede områdene.

Senere, for å finansiere gjenoppbyggingen, ble det nødvendig å be turistene om å komme tilbake.

Det viser hvordan motstand mot turismen kan være nødvendig i perioder, men samtidig hvilke konsekvenser denne motstanden kan få.

Amsterdam mottar 17 millioner turister årlig på et område på 219,3 kvadratkilometer, noe som fører til en stor belastning på byen.

For å motvirke dette har Amsterdam innført forbud mot nye hoteller og begrenset cruiseanløp.

Byen har også satt strenge grenser for ferieutleie, hvor verter kun kan leie ut sine boliger i maks 30 netter per år.

Paris har en av de høyeste turistavgiftene i verden. Denne avgiften, som varierer fra €0,65 til €14,95 per person per natt, bidrar til å finansiere utviklingen og beskyttelsen av turistområder.

Den franske hovedstaden har også strenge regler for ferieutleie, spesielt i overfylte områder.

Hellas har innført restriksjoner på turisters bevegelsesfrihet, inkludert grenser for antall besøkende til Akropolis i Athen og begrensninger på biltrafikk på øya Santorini.

Dette er tiltak som skal beskytte både kulturminner og innbyggernes livskvalitet.

Hva nå for Kanariøyene?

Debatten om turismens fremtid på Kanariøyene er bare i startfasen. Med 16 millioner turister årlig står øygruppen overfor de samme utfordringene.

Å lære fra andre turistdestinasjoners erfaringer kan være avgjørende for å finne en vei fremover som både bevarer øyenes unike natur og kultur, samtidig som det sikrer en rettferdig fordeling av inntektene fra turismen.