Ordfører: – Kan knuse små utleiere

Loven legger en rekke begrensninger på ferieboligeiere, og har som mål å forhindre at for mange boliger blir leid ut på korttidsbasis.

Ordfører Bueno raser mot øyregjeringen etter at loven ble godkjent. Hun ber nå øyregjeringen om å stanse bruken av regelverket, og sier hun frykter at tusenvis av små utleiere kan miste levebrødet sitt.

– Hvis dette ikke ryddes opp i umiddelbart, betyr det slutten for ferieboliger på Kanariøyene, sier hun.

– En lov som skaper kaos

På en pressekonferanse mandag forklarte Bueno og Eduardo Álamo, direktør i kommunens kommunale skatteselskap Gestiona Mogán, hvorfor de mener den nye loven er urealistisk. 

Loven, som ble vedtatt i parlamentet 12. november, pålegger kommunene å behandle ferieboliger (VV) som klassifiserte aktiviteter. 

Det er en kategori som vanligvis brukes for virksomheter som kan innebære risiko eller sjenanse – som hoteller, turistkomplekser eller bedrifter med felles anlegg.

Ifølge Bueno har verken kommunene eller øyrådene anvendt slike regler de siste ti årene, nettopp fordi det manglet et klart lovgrunnlag.

– Denne uklarheten har i praksis gjort at små utleiere har levd i uvisshet i et tiår, samtidig som myndighetene ikke har gjennomført én eneste inspeksjon, sier hun.

Les også: 

Dette betyr Kanariøyenes nye ferieboliglov for deg

Kommunene blir «bødlene»

Med den nye loven får kommunene et massivt ansvar: De må kontrollere, inspisere og godkjenne alle eksisterende ferieboliger – og gjøre det innen åtte måneder.

Dette mener Bueno er helt urealistisk. Hvis inspeksjonene ikke blir godkjent, risikerer ferieboligeiere full stans i utleien: 

– Loven gjør kommunene til bødlene. Det er vi som må avslå eller trekke tilbake lisensene, basert på krav som regjeringen selv har skapt. Det juridiske ansvaret havner hos oss, uten at vi har verktøyene til å håndtere det, sier hun.

– Urettferdig og uforutsigbart

Ordføreren advarer om at den nye loven vil føre til ulik praktisering fra kommune til kommune og øy til øy.

Uten en klar teknisk standard kan én feriebolig bli godkjent i Arguineguín, men avslått i Maspalomas – til tross for at forholdene er identiske.

– Dette er en oppskrift på forskjellsbehandling, sier hun.

Kostbart for små eiere

For eierne selv kan konsekvensene bli dramatiske. Ifølge Bueno må mange gjennom dyre og byråkratiske prosesser for å «klassifisere» utleien – med tekniske rapporter, dokumentasjon, oppgraderinger og mulige ombygginger.

I tillegg slår loven fast at kun 10 prosent av boligene i et område kan brukes til ferieutleie. Mange lovlige ferieboliger kan dermed bli erklært ulovlige.

– Dette betyr tap av inntekter for vanlige familier, spesielt for dem som er avhengige av utleie for å få økonomien til å gå rundt, sier hun.

Loven innfører også et moratorium som stopper nye registreringer i flere år – eller for alltid dersom kommunene aldri får ferdigstilt ny arealplanlegging.

Foreslår nødløsninger

For å hindre at småutleiere blir rammet foreslår Bueno at øyregjeringen straks legger inn en midlertidig bestemmelse som:

• Gir seks måneder til å lage et tydelig regelverk for hva som gjelder for ferieutleie.

• Stopper kontroll og klassifiseringskrav for alle ferieboliger som allerede var registrert før loven.

• Slår fast at eksisterende ferieboliger i boligområder ikke skal anses som i strid med planverket.

I tillegg lanserer hun to alternative løsninger:

1. Endre lovdekretene slik at ferieboliger defineres som «uskadelig eller uklassifisert aktivitet», på lik linje med sesongutleie.

2. Endre regelverket for klassifiserte aktiviteter og plassere ferieboliger i kategorien «unntatte aktiviteter», slik hoteller og turistleiligheter allerede er.

– Går i hotelldirektørenes favør

Bueno er klar i sin kritikk: Den nye loven kommer til å slå beina under tusenvis av små aktører, mens de store hotellkjedene slipper unna.

– Dette rammer vanlige folk og vil føre til kollaps i kommunenes saksbehandling. Og alt dette til fordel for de store hotellselskapene, sier hun.

Vurderer grunnlovssak

Hvis regjeringen ikke snur, kan loven ende i domstolene.

En grunnlovsklage må leveres innen tre måneder etter publisering, men kan bare fremmes av statsministeren, minst 50 stortingsrepresentanter eller ombudsmannen.

– Vi kommer til å informere alle relevante aktører om konsekvensene denne loven får, sier Bueno.