Kanariøyene står uten vern mot heten: 
– Gjør det umulig

Ifølge oppdateringen av rapporten «Ciudades al rojo vivo» («Byer i fyr og flamme») mangler begge de to kanariske provinshovedstedene, Las Palmas de Gran Canaria og Santa Cruz de Tenerife, et nettverk av slike svale fristeder for innbyggerne.

Dette skjer til tross for at hetebølgene blir stadig hyppigere og mer intense, og at antall dødsfall som kan knyttes til høye temperaturer øker. Bare i juni måned ble det registrert over 1 000 varmerelaterte dødsfall i Spania totalt. På Kanariøyene har tallet steget til fem siden mai, viser tall fra det offisielle dødelighetsovervåkingssystemet MoMo.

Treg tilpasning over hele landet

Situasjonen er imidlertid ikke særskilt for øygruppen. Den generelle klimatilpasningen i Spania går tregt, ifølge miljøorganisasjonen.

Bare 19 av landets 52 provinshovedsteder har i dag etablert et nettverk av klimatilfluktsrom. Dette er en økning på kun tre byer siden i fjor. Det betyr at nær 70 prosent av hovedstedene lar sårbare grupper stå uten beskyttelse i de varmeste periodene.

– At vi mangler denne typen områder, gjør det umulig for den delen av befolkningen som trenger det mest, å benytte seg av et tiltak som på kort sikt er svært gjennomførbart, og som ville gitt effektiv beskyttelse mer eller mindre umiddelbart, sier Elvira Jiménez, ansvarlig for klimatilpasning i Greenpeace Spania.

Kritiserer kanariske myndigheter

Greenpeace mener de regionale myndighetene på Kanariøyene har gjort altfor lite. Hittil har myndighetene kun publisert en teknisk veileder med anbefalinger for hvordan parker og grøntområder kan tilpasses for å gi mer skygge.

I juni var det kun 6 av de 88 kommunene på Kanariøyene som hadde konkrete prosjekter for å etablere slike soner. Blant de mest konkrete tiltakene er et prosjekt i Guía de Isora på Tenerife.

Greenpeace mener veilederen er et skritt i riktig retning, men at den mangler ambisjoner.

– Den omtaler ikke sårbare grupper som barn, eldre eller kronisk syke. Man må identifisere og prioritere områdene der behovet er størst, for heten rammer ikke alle bydeler likt, og boligmassen har ulik kvalitet, sier Jiménez.

Hun understreker at ekstremvarme må behandles som et folkehelseproblem, ikke bare et miljøproblem. I tillegg er Kanariøyene utsatt for støvskyer fra Sahara (calima). Når dette støvet kombineres med høy varme, øker helserisikoen betraktelig for personer med luftveisplager.

Mangler tilgjengelighet

Et klimatilfluktsrom kan være både utendørs områder med skygge eller innendørs lokaler med aircondition – som biblioteker eller innbyggersentre. Kriteriene er at de skal være gratis, tilgjengelige, ha sitteplasser og tilgang på drikkevann.

Greenpeace påpeker at mange av disse lokalene allerede eksisterer, men at kommunene ikke har formidlet tilbudet godt nok til innbyggerne, eller at de holder stengt under de varmeste timene på døgnet.

Miljøorganisasjonen gir strykkarakter til store deler av Spania for manglende beredskap, men trekker fram Catalonia og Baskerland som hederlige unntak. Der har samtlige provinshovedsteder etablert fungerende nettverk.

For å finansiere de nødvendige klimatilpasningene, foreslår Greenpeace å innføre nye skatter rettet mot fossilindustrien, som de holder hovedansvarlig for klimaendringene.