Lønnsgapet vokser på Kanariøyene
Mens kjøpekraften til de rikeste lederne på Kanariøyene skyter i været, må over en million arbeidstakere se langt etter reallønnsvekst, viser ny rapport.
Nye tall fra Den internasjonale faglige samorganisasjonen ITUC og Oxfam Intermón tegner et dystert bilde av økonomien for folk flest på Kanariøyene.
Bare det siste året har den reelle lønnsveksten til topplederne økt med hele 11 prosent. Til sammenligning måtte vanlige arbeidere nøye seg med en marginal økning på 0,5 prosent i kjøpekraft.
Et ekstremt klasseskille
På Kanariøyene er forskjellene brutale. Tall fra den ferske arbeidskraftsundersøkelsen EPA viser at kun 3,5 prosent av de sysselsatte befinner seg på ledernivå. Det utgjør rundt 37 200 personer.
En gjennomsnittlig spansk arbeider må jobbe i 98 år for å tjene inn det en toppleder i et børsnotert selskap på Ibex-indeksen drar inn på ett eneste år.
På Kanariøyene er gapet større. Her må en vanlig lønnsmottaker stå i jobb i hele 126 år for å matche topplederlønnen. Dette skyldes i stor grad at lønningene på øygruppen ligger langt under landsgjennomsnittet på rundt 32 500 euro brutto. Kanarierne må nøye seg med ca. 23 000 euro.
Lavtlønnede i turistsektoren
Turistifiseringen av økonomien på Kanariøyene har av økonomer og politikere blitt utpekt som en årsak til den lave gjennomsnittslønnen. Over 30 prosent av alle arbeidsplasser er direkte knyttet til reiselivet.
Selv om turismen skaper mange sårt trengte arbeidsplasser, er det snakk om lavtlønnede yrker. Mens de ti prosentene på lønnstoppen drar inn over 52 000 euro i året, ser hverdagen helt annerledes ut på bunnen. For å matche den summen må en lavtlønnet hotellreholder, bartender eller bussjåfør stå i jobb i nesten fire og et halvt år.
108 dager gratisarbeid
Ser man på utviklingen siden 2019, har reallønnen til vanlige arbeidere falt med 12 prosent, mye på grunn av den kraftige inflasjonsbølgen som traff i 2021.
Fallet i kjøpekraft tilsvarer at spanske arbeidere i praksis har jobbet 108 dager uten lønn mellom 2019 og 2025 – hvorav én hel måned (31 dager) var rent gratisarbeid bare i fjor.
I samme periode økte toppledernes globale gjennomsnittslønn fra 5,5 til 8,4 millioner dollar – en realøkning på 54 prosent.
Boligkrisen spiser opp lønna
Det er ikke bare manglende lønnsvekst som har gitt folk følelsen av dyrtid. En fersk rapport fra boligportalen Fotocasa viser at kanariere som leier bolig, i snitt må ut med hele 56 prosent av bruttolønnen sin kun for å dekke husleien.
Dette er seks prosent høyere enn det spanske landsgjennomsnittet og langt over det anbefalte nivået på maks 30 prosent.