Tropeliv med timeplan (del 1):
– Mange kommer ned hit og tenker at det skal bli ferie
Å flytte til Gran Canaria høres kanskje ut som en evig sommerdrøm. Men for norske familier som gjør alvor av planene, venter en nesten vanlig hverdag – bare med litt varmere vær og en helt annen kultur. Det er det ikke alle som skjønner.

Hvert år tar hundrevis av dem med seg barn, bagasje og store forventninger til et nytt liv i varmen. For noen er det en pause fra hverdagen hjemme – for andre starten på et nytt kapittel.
Men bak solskinn og strandliv venter en ganske vanlig hverdag. Med skole, lekser, plikter – og en god del fallgruver. Det vet Ann Cathrin El Allaoui alt om.
Hun har bodd på Gran Canaria i en årrekke og driver restauranten I Love Mogán med mannen. Datteren er født og oppvokst her, og går på Den norske skolen.
Vi møter henne i Arguineguín – selve hjertet i det norske miljøet på sørsiden av øya.
"Buena día! Gamba al ajillo y un cortado, porfa." lirer hun av seg på flytende spansk med kanarisk dialekt til servitøren.
– Reker i hvitløksolje er så godt, smiler hun over bordet før vi starter intervjuet.
– Det er hverdag
– Hva er det viktigste du vil si til norske familier med barn som vil flytte til Gran Canaria?
– Mange kommer ned hit og tenker at det skal bli ferie. Men det er ikke ferie. Det er hverdag – og den må tas på alvor, sier Ann Cathrin bestemt, og fortsetter:
– Jeg blir oppriktig irritert når folk tar barna ut av skolen fordi de skal på stranda, eller fordi de får besøk fra Norge. Så klager de når ungen henger etter og må ha ekstrahjelp i matte. Det går utover hele klassen. Sånt blir det ikke en sunn hverdag av, sier Ann Cathrin, som legger til at det skjer oftere enn man skulle tro.

Selv har hun sett mange foreldre med barn komme og gå. Utskiftningen på Gran Canaria er nemlig stor. Rundt halvparten av elevene på Den norske skolen er her i seks måneder eller ett år, før de reiser tilbake til livet i Norge.
– Noen kommer godt forberedt. Andre kommer helt uten plan, og det bærer hverdagen deres preg av. Du har valgt å flytte hit. Da må du lage deg en hverdag. Ikke bruke det året på å fly rundt som om du er på charterferie. Ungene trenger rutiner, lekser, aktiviteter og tilstedeværende foreldre – kanskje enda mer enn hjemme, her som det er så mange fristelser.

Advarer mot naivitet
El Allaoui mener også at enkelte foreldre gir ungdom for mye frihet for tidlig – og undervurderer hvor annerledes det kan være her. Selv om kriminaliteten er relativt lav, bør man passe bedre på ungene her enn i Norge, mener hun.
– Etter jul ser vi ofte at foreldre begynner å slippe opp. Ungene blir mer selvsikre, og plutselig får de gå ute til langt på kveld. Men det er ikke trygt. Dette er ikke Norge. Blir det bråk, havner du ikke på en koselig institusjon eller blir kjørt hjem av politiet. Du blir sendt til ungdomsanstalt i Las Palmas – og det er ikke et sted du har lyst til å tilbringe natta.
Hun legger ikke skjul på at det også er lettere å få tak i alkohol og narkotika her.
– Det er ingen som spør en 16-åring om legitimasjon i butikken. Hasj og kokain selges åpent på gata. I fjor ble det solgt hasjbrownies blant norske ungdomsskoleelever. Det er realiteten. Du må følge med, sier hun.

Aktivisering er avgjørende
– Det aller viktigste du kan gjøre, er å finne en aktivitet barna liker. Om det er hest, dans, surfing, stand up paddle eller fotball, det spiller ingen rolle. Men det må være noe de brenner for.
Selv har datteren vært aktiv både på dans og i stallen.
– Når du gleder deg til ridetime eller kamp på lørdag, er det ikke like fristende å henge rundt kjøpesenteret fredag kveld og drikke seg full.
Integrer deg
Like i nærheten av der vi sitter finnes det ikke mindre enn to norske legekontorer, norsk tannlege, norsk klubb og norsk butikk.
Et steinkast unna finner vi også den norske Sjømannskirken, flere norske eiendomsmeglere, norske spisesteder og norsk strikkebutikk.
El Allaoui er klar i sin tale: selv om det er fint med et norsk tilbud, isolerer for mange nordmenn seg i den norske bobla.
– De bor her i flere år uten å lære seg spansk. Barna kan noen farger og gloser – men det er det. Kom igjen da. Du bor i Spania! Du bør kunne gjøre deg forstått. Det gjelder foreldrene også. Jeg blir helt paff når jeg møter foreldre som skryter av å ha bodd her i fire år, men som likevel ikke snakker spansk.

Hun påpeker også at det handler om mer enn språk.
– I Spania hilser vi når vi går inn i en butikk. På legekontoret. På gata. Jeg tror mange nordmenn fremstår som litt overlegne. Det er viktig å sette seg inn i kulturen der man skal bo, mener hun.
Bli kjent i nærområdet
Å lage seg en god hverdag handler ikke bare om skole og fritid, mener El Allaoui. Det handler også om å faktisk bli kjent med stedet man har flytta til.
– Mange aner ikke hvor de er eller hva som finnes rundt dem. De vet kanskje hvor Mercadona og Sjømannskirka er – og så går de bare mellom de «norske» stoppestedene. Men det finnes jo masse mellom der også.

Hun trekker fram at det finnes både danseskoler, treningssentre, svømmehaller, ridning og spanske fritidstilbud – men at altfor få tar seg tid til å utforske dem.
– Du må ut og se deg rundt. Hvor er legen? Hvor er tannlegen? Hva finnes av aktiviteter i området? Folk spør meg ofte, men dette burde man finne ut av selv ganske tidlig, mener hun.
Skolen arrangerer en bli-kjent-tur i starten av skoleåret, men El Allaoui tror mange ikke helt får med seg hva som faktisk finnes i nabolaget likevel.

– Det er ikke bare å gå en runde og se på byggene. Det handler om å skjønne hva som foregår der. Ungdomsklubben ved Sjømannskirka, for eksempel, er et kjempegodt tilbud. Men mellom skolen og kirka ligger det masse annet, inkludert flere lugubre sjapper som åpner etter solnedgang – og der må folk løfte blikket litt.
– Hvis ikke du lærer deg hvor ting er, så ender du bare opp med å drive rundt – og da gjør ungene det også, avslutter hun.