Minst sju kanariere har fått aktiv dødshjelp

Det har gått et år siden aktiv dødshjelp ble tilgjengelig i Spania. I praksis er det likevel ni måneder siden, ettersom innføringen av ulike komiteer har tatt tid. De har i oppgave å avgjøre hvem som skal få innvilget dødshjelp.

Utenom at temaet er kontroversielt i seg selv, har det så langt bare vært ett tilfelle som har fått mye oppmerksomhet.

En person i Tarragona søkte om aktiv dødshjelp mens det pågikk en straffesak mot vedkommende. Domstolen slo fast at de private rettighetene til dette veide tyngre enn straffesaker.

Dermed fikk personen innvilget aktiv dødshjelp før straffesaken kunne løses.

På Kanariøyene har sju personer fått innvilget aktiv dødshjelp til nå. For å få det kreves det en omstendig prosess.

Først skal en komité evaluere om personen kan få innvilget aktiv dødshjelp. Avgjørelsen deres kan ankes videre til domstolene. Denne prosessen kan ta tid, og noen har mistet livet mens de ventet på svar.

Loven som tillater aktiv dødshjelp er ikke ment som noen hvilepute, hverken for leger eller pasienter. Smertelindring og god behandling skal komme først, og den ene retten utelukker derfor ikke den andre.

Likevel står legene som skal hjelpe pasienter til å dø i en vanskelig posisjon. Legeløftet, eller den hippokratiske ed, handler om å redde liv.

Loven er klar på at leger som ikke ønsker å bidra til aktiv dødshjelp, snarest må videresende pasienten til en overordnet. Retten til en verdig død skal ikke fratas pasienter som ønsker dette, og retten til å ikke ta et liv skal heller ikke fratas legene.

Likevel mener enkelte at legen aktivt bidrar til dødshjelp ved å henvise til en lege som er villig. Det er et etisk dilemma.

Legene som er negative til aktiv dødshjelp i Spania har blitt satt på en egen liste, men ikke alle ønsker å være på noen liste.

Selv om lista ikke er åpen for allmenheten, har det blitt etterlyst at det er legene som er for aktiv dødshjelp, som bør stå på en liste.

Slik er prosessen for å motta aktiv dødshjelp i Spania:

Myndige personer som lider av en alvorlig og uhelbredelig sykdom, eller kronisk og invalidiserende tilstand som forårsaker «utålelig fysisk eller psykisk lidelse», uten mulighet for å bli bedre, kan ha rett på aktiv dødshjelp.

I tilfeller hvor pasienten ikke mentalt er i stand til å be om dette, må vedkommende på forhånd ha signert et livstestamente eller annet juridisk dokument som bekrefter at de ønsker å dø, og under hvilke omstendigheter dette eventuelt kan utføres.

I juli var kommisjonen som skal avgjøre om en person mottar slik dødshjelp eller ikke, på plass på Kanariøyene.

Denne består av fem leger, to sykepleiere og fem advokater.

For at søknaden skal vurderes må personen som ønsker å dø sende inn to separate, skriftlige søknader, med minst femten dagers mellomrom.

Når søknaden er mottatt skal den ansvarlige legen gå nøye gjennom prosessen, hvilke muligheter pasienten har for å bli bedre, samt mulighetene for smertelindrende behandling.

Denne prosessen må gjentas ved begge søknader.

Etter dette får personen nok en gang tilbud om å trekke søknaden sin. Den ansvarlige legen må deretter diskutere saken med en separat lege, som har ti dager på seg til å bekrefte at kravene er oppfyllt.

Først da vil søknaden bli sendt til evalueringskommisjonen, som tar en endelig avgjørelse på om personen har rett på aktiv dødshjelp.

Blir søknaden avvist her, kan søkeren anke via domstolene.

Helsepersonell har lov til å nekte å delta i prosessen.