Nesten halvparten av befolkningen i Spania er smittet:
Symptomene du bør se opp for
Disse bør absolutt oppsøke lege, advarer allmenspesialist Hege Strømsnes ved Det norske legesenteret.

Helikobakter-bakterien lever i magen til nesten halvparten av Spanias befolkning, ifølge spanske helsemyndigheter.
Den smitter via mat og vann – og kan i verste fall føre til både magesår og kreft.
I Norge er andelen som er smittet lavere enn i Spania, ifølge allmenspesialist Hege Strømsnes ved Det norske legesenteret i Arguineguín.
– Nøyaktig forekomst er ikke kjent, men det antas at den er under 20 prosent i den voksne befolkningen i Norge. Tallet har sunket over mange år, sier Hege Strømsnes, allmennspesialist ved Det norske legesenteret i Arguineguín.
Hun peker på at bakterien er mye mer utbredt i lavinntektsland og i områder med dårlig hygiene, trangboddhet og fattigdom – forhold som delvis forklarer den høye forekomsten i Spania og på Kanariøyene.
– Mange får aldri symptomer
Bakterien smitter som regel i barndommen, og kan leve i kroppen i årevis uten å gi noen plager. Men i noen tilfeller kan den gjøre stor skade.

– Mange bærere av bakterien får aldri symptomer. Bare 5–15 prosent utvikler magesår, sier Strømsnes.
Det betyr at de fleste slipper unna. Men for dem som blir syke, kan symptomene være diffuse – og lett å overse.
– Akutt infeksjon har ofte ingen symptomer. Man kan av og til merke halsbrann og diaréplager. Symptomene kan også oppstå etter flere år og kan komme og gå. Da snakker vi om smerter eller ubehag i øvre del av magen, kvalme, luftplager, luftsmerter, nedsatt matlyst og jernmangel, forklarer legen.
Disse bør teste seg
Strømsnes understreker at det ikke er noen grunn til å løpe til legen for testing med én gang du kjenner litt uro i magen.
Siden disse symptomene også oftest skyldes andre årsaker, så er det ikke protokoll i de norske retningslinjene at alle disse skal testes for Helicobacter pylori.
– Det er ingen grunn til at alle skal sjekke seg, sier hun.
Likevel finnes det noen klare kriterier for hvem som bør undersøkes nærmere:
–Personer som har påvist magesår eller atrofisk gastritt i magesekken eller tolvfingertarmen, har jernmangelanemi eller B12-mangel av ukjent årsak, MALT-lymfom i magesekken, nære slektninger til pasienter med kreft i magesekken eller ITP, og som også har plager, bør sjekke seg, sier legen.

Kan behandles – men ikke alle skal
For dem som får plager og får påvist bakterien i kombinasjon med magesår, finnes det effektiv behandling: trippelkuren.
Den består av to typer antibiotika – amoxicillin og metronidazol – og protonpumpehemmeren Omeprazol, forklarer Strømsnes.
I Spania er det i kke uvanlig med såkalt "test and treat", altså at man tester og behandler alle med positiv prøve. Det gjør man ikke i Norge.
– Dette kan være nyttig i områder av verden med høy forekomst av Helicobacter pylori. De norske retningslinjene anbefaler ikke «test and treat» fordi vi har lav forekomst, og en slik strategi vil føre til økt antibiotikabruk og fare for resistensutvikling, sier Strømsnes.
Når bør du oppsøke lege?
Selv om bakterien er vanlig, kan det være alvorlig for dem som først får plager. Derfor bør man ikke ignorere symptomene dersom de vedvarer.
– Dersom du har noen av symptomene som er nevnt så bør du absolutt oppsøke lege. Men det er ikke sikkert at symptomene skyldes Helicobacter pylori, heldigvis, avslutter Strømsnes.
Seiglivet bakterie

Selv om den først ble oppdaget i 1983, mener forskere at bakterien har vært i menneskekroppen i tusenvis av år. Den er nemlig funnet i avføringsprøver fra 1700 år gamle mumier.
DNA fra bakterien har også blitt funnet i magen til den 5300 år gamle mumien Ötzi, som ble funnet i Alpene i 1991, ifølge Micro Biology Society.
Det viser at denne bakterien har fulgt oss mennesker i tusenvis av år.
DNA-et fra bakterien var så godt bevart at forskerne kunne analysere det og sammenligne med dagens varianter.
Det viste seg at Ötzi bar på en gammel asiatisk variant, uten spor av den afrikanske varianten som mange europeere har i dag.
Helicobacter pylori smitter ofte fra foreldre til barn og mellom folk som lever tett sammen, og har trolig vært en trofast – om enn plagsom – følgesvenn for mennesker i titusener av år.