Avslører omfattende mishandling av migrantbarn - sammenlignet mottak med Auschwitz
Slag, rasisme, og ulovlig innesperring på små bad skal ha vært en del av hverdagen for mindreårige migranter ved mottakssentre på Kanariøyene. Nå viser rettsdokumenter at sju av sentrene som er knyttet til overgrepene, fortsatt drives av den samme organisasjonen.
En omfattende rettsetterforskning av organisasjonen Quórum Social 77 har avdekket det domstolene omtaler som et systematisk mønster av vold, trusler, ydmykelser og ulovlig frihetsberøvelse mot enslige mindreårige migranter på Kanariøyene.
Ifølge rettsdokumentene, som avisen La Provincia har fått innsyn i, skal overgrepene ha pågått over flere år og involvert både ansatte og personer i organisasjonens ledelse.
Et sentralt funn er at sju av de 13 sentrene som omtales i etterforskningen, fortsatt er i drift under Quórum Social 77. Organisasjonen har hatt totalt 17 mottakstilbud på Kanariøyene, og gikk omsorg til rundt 800 mindreårige.
De omfattende rettsdokumentene inkluderer vitneforklaringer fra tidligere ansatte, de mindreårige selv og interne meldinger. I tillegg har politiet slått til mot flere eiendommer og beslaglagt dokumenter, ifølge La Provincia.
Fant bevis på vold i flere sentre
Etterforskningen startet med mottakssenteret La Fortaleza i Santa Brígida på Gran Canaria.
Senteret ble senere stengt etter at det kom frem anklager om alvorlig mishandling.
Ifølge rettsdokumentene ble senteret brukt til å plassere ungdommer som ansatte betraktet som spesielt vanskelige å håndtere. Der skal de ha blitt utsatt for slag, ydmykelser og isolasjon.
Et lite bad på rundt to kvadratmeter skal ha blitt brukt som et strafferom, der mindreårige ble låst inne over lengre tid.
Trusselen om å bli sendt til Bandama skal også ha blitt brukt overfor ungdommer ved andre mottakssentre for å få dem til å rette seg etter de ansattes instrukser.
Men forholdene skal ikke ha vært begrenset til dette ene senteret.
Rettsetterforskningen omtaler lignende hendelser ved blant annet José García, Casa del Marino og Salinetas på Gran Canaria og Mujica på Tenerife. Disse sentrene er nå stengt.
Også ved flere sentre som fortsatt er i drift, skal det ha forekommet fysisk og verbal mishandling, ifølge dokumentene.
Politiet fant skadde ungdommer
En av de mest alvorlige hendelsene som beskrives i dokumentene, fant sted ved mottakssenteret Tirajana II i Vecindario 19. juni 2024.
Guardia Civil rykket ut etter å ha mottatt en melding om vold. Da politiet ankom fant de flere mindreårige med skader.
En av ungdommene lå bevisstløs og skal ha blitt slått kraftig i ansikt og hode. En annen hadde kuttskader. En tredje lå på gulvet og gråt med skader i ansiktet og på magen.
Flere ungdommer fortalte politiet at de var blitt angrepet av ansatte ved senteret.
Politiet dokumenterte skadene med fotografier og registrerte også blodspor på stedet.
En vitneforklaring beskriver arbeidsmiljøet ved senteret som særlig problematisk. Flere ansatte skal ha fornærmet ungdommene og behandlet dem nedsettende og rasistisk, ifølge dokumentene.
Sammenlignet mottak med Auschwitz
Rettspapirene inneholder også interne WhatsApp-samtaler mellom ansatte og ledere i Quórum Social 77.
Meldingene gir et innblikk i hvordan enkelte mottakssentre angivelig ble brukt som trussel overfor ungdommer som ikke oppførte seg slik de ansatte forventet.
I en samtale fra august 2024 diskuterte ansatte muligheten for å sende to eller tre ungdommer til La Fortaleza I i Bandama for en dag.
Hensikten var ifølge meldingen ikke å straffe dem direkte, men å skremme dem til lydighet.
Organisasjonens president, Delia García, som er blant de etterforskede, skal ha svart at dette lot seg gjøre.vHun foreslo også Salinetas som et alternativ.
En annen ansatt svarte angivelig med å sammenligne forholdene ved Salinetas med Auschwitz, den nazistiske konsentrasjons- og utryddelsesleiren.
«Salinetas er Auschwitz», skrev vedkommende i samtalen, ifølge dokumentene.
En annen ansatt skal ha fulgt opp med at ungdommer som skapte problemer, kunne sendes dit neste gang.
Bad ble brukt som strafferom
Dokumentene beskriver også hvordan enkelte rom skal ha blitt brukt til isolasjon og avstraffelse.
I interne meldinger fra 2022 skal ansatte ha fått beskjed om å slutte å bruke ordet «bad» når de omtalte steder der ungdommer ble plassert under såkalt «time out».
I stedet skulle de bruke betegnelsen «time out» i kommunikasjonen mellom ansatte.
Ifølge vitneforklaringene som er gitt i saken var det snakk om bad eller andre rom uten kameraovervåking, der ungdommer kunne bli holdt innesperret.
Ved La Fortaleza I skal politiet ha funnet blodspor på veggene i et slikt rom.
Etterforskningen omfatter også opplysninger om at ansatte skal ha slått ungdommer på steder av kroppen der skadene ikke ville være synlige, blant annet i området rundt lever og nyrer.
Det er dessuten fremsatt anklager om bruk av batonger og elektrosjokkvåpen ved senteret i Arinaga.
Rasistiske fornærmelser og grove trusler
Den påståtte mishandlingen skal heller ikke bare ha vært fysisk.
Flere vitneforklaringer beskriver hvordan ansatte brukte rasistiske skjellsord, truet ungdommene og kom med grovt nedsettende kommentarer om deres bakgrunn.
Et av eksemplene i rettsdokumentene stammer fra Casa del Marino i Las Palmas de Gran Canaria.
En morgen under frokosten skal en mindreårig ha nektet å spise maten han fikk servert. Ifølge en vitneforklaring svarte en av senterets ledere med en grov seksuell fornærmelse og en kommentar om at ungdommene kom fra Afrika og måtte spise steiner der.
Uttalelsen skal ha blitt fremsatt av en person som også er etterforsket i saken.
Ansatte skal også, ifølge vitner, ha truet ungdom med at de ikke ville få papirene sine hvis de snakket om det som skjedde ved mottakene. Barn som har vitnet i etterforskningen har også forklart at de ble dusjet med kaldt vann
Forteller om kvelertak og fire døgn i isolasjon
Også ved mottakssenteret My City i Puerto de la Cruz på Tenerife skal mindreårige ha blitt utsatt for vold. Under en politiaksjon 3. mars 2026 avhørte politiet fem ungdommer mellom 16 og 17 år, ifølge Canarias 7.
En av dem fortalte at fire ansatte hadde lagt ham i bakken og presset ham ned til han mistet pusten.
Han hevdet også at han ble slått i et rom i femte etasje, og at ansatte truet ungdommer med at de ville miste muligheten til å få oppholdspapirer dersom de gikk til politiet.
En annen 17-åring fortalte at han hadde blitt holdt isolert i opptil fire døgn, alene i et rom der han også ble dusjet med kaldt vann. Han viste politiet bilder av et sår ved øyenbrynet som han hevdet at han fikk under en voldsepisode.
Ungdommene beskrev også rasistiske fornærmelser og vold mot andre beboere. Flere mente imidlertid at forholdene hadde bedret seg etter at senteret fikk ny ledelse.
Fortsatt ansvar for rundt 800 barn
Saken har også reist spørsmål om myndighetenes kontroll med organisasjonen.
Quórum Social 77 har hatt ansvar for omsorgen for et stort antall enslige mindreårige migranter på Kanariøyene, i en periode der øygruppen har opplevd et betydelig press på mottaksapparatet.
Det er regionale myndigheter på Kanariøyene som har ansvaret for omsorgen, men driften av flere mottakssentre er satt ut til eksterne organisasjoner.
Ifølge opplysningene i saken var det regionale myndigheters egne inspeksjoner som bidro til at uregelmessighetene ble avdekket og oversendt til påtalemyndigheten.
Likevel viser rettsdokumentene at flere av sentrene som omtales i etterforskningen, fremdeles er i drift.
Blant forholdene som undersøkes, er også om ledelsen forsøkte å skjule problemene under varslede inspeksjoner, blant annet ved å flytte ungdommer som kunne ha synlige skader eller fortelle om forholdene ved sentrene.
Etterforskningen er foreløpig ikke avsluttet.