Trosset været på Gran Canaria: – Vi så absolutt ingenting

Ole Baldishol byttet bondelivet med Gran Canaria. Turen bød på både kjendisfaktor, papayahøsting, tåkelagte vulkaner og litt hjemlengsel.

Ole Baldishol (t.h.) med Stein Are Andersen fra Harstad-familien (i midten og kompisen Andreas Lindebrække Håkenstad (t.v.)
Publisert

– Jeg tenkte det var for å få en ferie da, og for å oppleve noe nytt, forteller Ole Baldishol om hvorfor han takket ja til å bli med på innspillingen. 

Sammen med kompisen sin, Andreas Lindebrække Håkenstad, reiste han sørover for å delta i årets sesong av «Charterfeber». 

– Vi reiste midt på vinteren, så det ble jo noe annet. Det var varmt og godt. Og veldig greit å komme seg ned og få litt varme på kroppen, sier han.

Brette opp ermene i Syden

For en arbeidskar fra Hedmarken var det likevel ikke helt enkelt å bare ligge på latsiden, og arbeidslysten meldte seg raskt etter ankomst.

– Jeg begynte jo å rydde opp med disse søppeldunkene omtrent med en gang jeg kom ned. Da hadde vi sittet altfor lenge på flyet og jeg måtte jobbe litt. Jeg føler jeg må gjøre noe for å fortjene å sove, humrer Baldishol. 

Kjent fra TV 2

Til daglig jobber Baldishol som tømrer og bonde i Nes på Hedmarken. Mange kjenner ham nok likevel best fra da han deltok i TV 2-serien Kompani Lauritzen: Tropp 3, hvor han sjarmerte seerne med sin brede hedmarksdialekt. 

Selv om «Charterfeber» representerer en helt annen type TV-produksjon, trivdes han godt på tur. 

– Det var en artig tur og mye sosialt. Vi fikk oppleve litt annerledes ting enn det man gjør i Norge.

Ble gjenkjent av nordmenn

Sydensolen til tross – kjendisstatusen fra Kompani Lauritzen fulgte Baldishol hele veien til Gran Canaria. 

– Når vi var i Arguineguín og Puerto Rico, skjønte folk hva som foregikk. Jeg ble kjent igjen av mange, forteller han. 

Det å bli gjenkjent langt borte fra hjembygda var en spesiell opplevelse. Men hyggelig var det.

– Det var nesten som å være hjemme. Du føler at det er Norge du er i noen ganger. Det var mange nordmenn der og mange som pratet norsk overalt, humrer Nes-bonden. 

Fikk oppleve det lokale livet

Guttene nøyde seg ikke bare med å sitte ved bassengkanten eller henge på norske turiststeder. De oppsøkte også lokallivet på øya. 

– Vi kom oss litt ut på bygda og fikk plukket papaya og pratet med folk. Det var steder helt uten turister, og det var veldig gøy å få med seg. Turen i seg selv var en veldig fin tur, sier Baldishol. 

Turen bød imidlertid også på noen uventede utfordringer, blant annet da de bestemte seg for å besøke øyas vulkan. 

– Den kvelden var det spådd dundrende lyn og regn, og alle ba oss om å passe oss. Vi sto på vårt og dro av gårde. Da vi kom opp til toppen så vi absolutt ingenting på grunn av tåke. 

– Vi fant ut ti minutter etterpå at vi hadde kjørt forbi. Så vi gikk glipp av hele utsikten. Det kan være jeg må tilbake for å se den en dag, forteller han. 

Klare for retur til snømåking

Etter hvert spilte også hjemlengselen inn, og særlig kameraten Andreas kjente på at pliktene kalte i Norge. 

– Andreas satt jo egentlig og tenkte på at han måtte hjem og kjøre snø for andre, for det er jo arbeidet hans. For den uka vi reiste bort snødde mest i løpet av hele vinteren. Da var mer enn klar for å komme seg hjem igjen, smiler Baldishol. 

– Etter at han hadde fått litt god mat, hørt bølgeskvulp og fått varme på kroppen, var han egentlig ganske klar for å reise hjem, ler Baldishol.

Powered by Labrador CMS