Derfor kommer det flere migranter til Kanariøyene nå

Ruta til Kanariøyene fra Vest-Afrika regnes som en av verdens farligste migrasjonsruter. Etter at ankomstene falt med over 80 prosent i januar og februar i år sammenlignet med i fjor, har situasjonen snudd de siste ukene.

Bare i løpet av kort tid har nær 550 personer fordelt på fem båter nådd øyene El Hierro, Fuerteventura, Lanzarote og Gran Canaria. Båtene har lagt ut fra Mauritania, Gambia og Marokko.

Ifølge historiker og ekspert på afrikansk migrasjon, Dagauh Komenan, skyldes økningen i stor grad at det har blitt vanskeligere for migrantene å reise internt i Afrika. 

– Grenserestriksjoner mellom vestafrikanske land, delvis drevet av EUs politikk for å flytte grensekontrollen ut av Europa, gjør at migranter ikke lenger kan bevege seg til naboland med sterkere økonomier. Når de interne fluktrutene stenges, presses folk i stedet ut på havet, forklarer Komenan.

Han peker også på politisk ustabilitet, som det nylige statskuppet i Guinea-Bissau og manglende økonomiske resultater i Senegal, som viktige drivkrefter bak den nye bølgen.

Rutene flytter seg

Statistikk fra 2025 og starten av 2026 viser at når én rute stenges gjennom økt overvåking og internasjonalt samarbeid, åpnes gjerne en annen.

I 2025 falt migrasjonen til Kanariøyene med 63 prosent. Samtidig som Kanariøyene opplevde nedgang, økte trafikken på Middelhavsruten til det spanske fastlandet med 14 prosent. Mens avgangene fra Mauritania har sunket etter tettere samarbeid med EU, er rutene fra Marokko og Sahara-området fortsatt aktive og uforutsigbare.

Kritikk av EU-samarbeid

Komenan er kritisk til hvordan EU og europeiske myndigheter håndterer situasjonen. Han mener dagens samarbeidsmodeller med afrikanske land har kortvarig effekt fordi de fokuserer utelukkende på å hindre folk i å reise, fremfor å skape trygge og regulerte migrasjonsveier.

– Samarbeidet mellom statene er feilkonstruert. Det mangler mekanismer for lovlig og ordnet migrasjon, noe som er det store problemet på europeisk nivå, sier han.

Myndighetene i Spania og EU advares nå om at de må forberede seg på at flere migrasjonsruter kan være aktive samtidig, drevet av både værforhold og endringer i grensekontrollen langs den afrikanske vestkysten.

Mange døde

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har via sitt Missing Migrants Project dokumentert at minst 1 214 personer døde eller ble meldt savnet på den vestafrikanske Atlanterhavsruten mot Kanariøyene i løpet av 2025. 

Til sammenligning opererer den spanske aktivistgruppa Caminando Fronteras, som baserer sine tall på direkte kontakt med migranter og deres familier, med langt høyere tall. 

I sin årsrapport for 2025 opplyser de at minst 1 906 personer mistet livet på vei til Kanariøyene. 

Caminando Fronteras understreker at selv om det totale antallet ankomster falt med rundt 40 % i fjor, har ruten blitt farligere fordi økt grensekontroll i land som Mauritania tvinger migranter ut på lengre og mer risikofylte havstrekninger, blant annet med nye utreisehavner så langt sør som Guinea.