Derfor slapp Kanariøyene unna det store strømbruddet

Mens store deler av Spania ble mørklagt på mandag denne uken, holdt lysene seg på på Kanariøyene. 

Riktignok påvirket det store strømbruddet telekom-nettene på Kanariøyene, men det var også den eneste direkte konsekvensen vi måtte hanskes med. 

Det skyldes ikke flaks, men et helt eget elektrisk system – som på godt og vondt er fullstendig isolert fra resten av Europa.

Ifølge energiekspert ved det teknologiske instituttet ITER i Granadilla, Guillermo Galván, er det både en styrke og en svakhet, ifølge avisa El Dia. 

Syv øyer, syv strømnett

På grunn av sin geografiske beliggenhet midt i Atlanterhavet har Kanariøyene ingen mulighet for å koble seg på det europeiske kraftnettet. 

Derfor har hver av de syv hovedøyene sitt eget strømnett. 

Noen er koblet sammen, som Fuerteventura og Lanzarote, og snart Tenerife og La Gomera – men det er langt fra like robust som fastlandets nettverk. Helt til et strømbrudd som det vi så på mandag forekommer, altså. 

– Det er den eneste styrken. Resten er ulemper, sier Guillermo Galván.

Seks store strømbrudd på 25 år

Tenerife har for eksempel vært rammet av hele seks store strømbrudd de siste 25 årene – senest i 2020, ifølge El Dia. 

Årsakene varierer fra lynnedslag til uvær, men fellesnevneren er et sårbart system med lite å støtte seg på hvis noe går galt.

Nesten all strømmen på Tenerife kommer fra én stor kraftstasjon i Granadilla de Abona, som hovedsakelig går på fossilt brensel. 

I tillegg finnes noen mindre kraftverk, og rundt 30 sol- og vindparker – de fleste lokalisert sør på øya, i Arico.

“Batteriet” som lekker

– Arico er batteriet til Tenerife, sier ordføreren Olivia Delgado, til El Dia. 

Men det batteriet lekker. 

Hele 30 prosent av all grønn energi som kunne vært brukt, går tapt fordi strømnettet ikke klarer å ta den imot. 

Særlig når sola skinner og vinden blåser for fullt, må produksjonen av fornybar energi rett og slett stanses – ellers kollapser hele systemet.

Årsaken er at de fossile kraftverkene ikke bare kan skrus av og på. De må stå klare i bakgrunnen, i tilfelle det plutselig ikke er sol eller vind. 

Og det gjør at man ofte må prioritere fossilt – selv om det er både dyrere og mer forurensende. 

Lagring er nøkkelen

Løsningen, ifølge både Galván og Juanjo Martínez fra teknologidepartementet på Tenerife, er enten enorme batteriparker eller ny teknologi som geotermisk energi – altså varme fra jordens indre.

Tenerife har nå satt i gang to prosjekter: Fotobat 5+5, som utvikler litiumbatterier, og et felles prosjekt med energiselskapet DISA for å bore etter geotermisk varme. Sistnevnte beskrives som det store håpet for å løse øyas energiproblemer. 

– Geotermisk energi kan produsere strøm hele døgnet, uavhengig av vær, sier Martínez.

Et hydroelektrisk håp – i et gammelt sår

En annen mulig løsning er en ny vannkraftstasjon, lik den som allerede finnes på El Hierro, eller den som bygges på Gran Canaria i disse dager (Chira-Soria).

Også Tenerife har et egnet sted: De gamle steinbruddene i Güímar, som i sin tid var et stort miljøproblem. 

Nå foreslår ekspertene å gjøre disse kraterne om til et slags «vannbatteri». 

Vann pumpes opp med overskuddsenergi og slippes ned igjen når det trengs – og skaper strøm på veien.

Prislappen for noe slikt er på rundt 800 millioner euro. I tillegg har prosjekter som Chira Soria ført til krass kritikk fra miljøvernere. 

Men gevinsten kan være enorm: Anlegget kan potensielt lagre mer enn en tredel av øyas nåværende strømbehov.

– Det hadde vært det mest konkrete klimatiltaket på Tenerife noensinne, sier Galván til El Dia. 

Veien videre

Kanariøyene har alle forutsetninger for å bli et fornybarparadis – med sol, vind og nå kanskje også varme fra jordens indre. 

Men uten lagring og bedre balanse i nettet, forblir mye av denne energien ubrukt.

– Det er som å ha gull i hagen, men ingen spade å grave med, sier Martínez.

Og én ting er sikkert: Selv om mandagens store strømbrudd aldri nådde øyene, er det fortsatt mye som kan gå galt. Men også mye som kan gjøres riktig.