Én av tre leieboliger har forsvunnet fra Kanariøyene under Sánchez

Tilbudet av boliger til langtidsleie på Kanariøyene har falt med nesten en tredel siden Pedro Sánchez kom til makten i 2018. Samtidig har den spanske regjeringen innført en rekke tiltak for å regulere leiemarkedet. 

Arkivfoto fra Tamaraceite Sur, området der det nå bygges flere hundre boliger.
Publisert

Tilbudet av boliger til langtidsleie på Kanariøyene har falt med 32,7 prosent siden 2018. Utviklingen har skjedd mens regjeringen har kommet med stadig nye boligtiltak.

Nesten 9 000 boliger som tidligere var tilgjengelige for fast leie på Kanariøyene, er borte fra markedet.

Tall fra boligportalen Idealista viser at antallet boliger annonsert for langtidsleie falt fra 26 564 i 2018 til 17 888 i 2025. Det tilsvarer en nedgang på 32,7 prosent.

Samtidig har boligpolitikk vært et av de viktigste satsingsområdene for regjeringen til statsminister Pedro Sánchez. Siden 2018 er det blant annet innført strengere regler for leiekontrakter, begrensninger på leieøkninger, støtteordninger for unge, skatteinsentiver og en ny, omstridt boliglov.

Likevel har tilbudet av boliger til fast leie fortsatt å falle.

Utviklingen kommer samtidig som boligkrisen har blitt en av de viktigste politiske sakene i Spania. Etter kraftige protester og strid om regjeringens boligtiltak er det nå skrevet ut nyvalg til 29. november. Samtidig vil Sánchez forsøke å tvinge gjennom nye tiltak som ble nedstemt i Nasjonalforsamlingen.

At den politiske situasjonen i Spania derfor er spent, er å si det mildt. 

Stadig nye boligtiltak

Sánchez-regjeringen har siden 2018 innført en rekke tiltak for å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig.

Leiekontraktene ble blant annet utvidet fra tre til fem år, og til sju år når utleieren er et selskap. Under koronapandemien ble det innført midlertidig stans i utkastelser for utsatte husholdninger og ordninger for utsatte leie- og boliglånsbetalinger.

Det har vært mange demonstrasjoner i Spania rettet mot prioriteringen av turisme fremfor boligbygging.

Senere kom blant annet ungdomsstøtte til leie, skattefradrag for energieffektivisering og den omstridte boligloven fra 2023.

Loven åpnet blant annet for prisbegrensninger i områder som blir erklært som pressområder. Ingen områder på Kanariøyene er foreløpig erklært som slike, selv om Las Palmas har bedt om å bli inkludert.

Regjeringen har også innført statlige garantier for førstegangskjøpere, et nasjonalt register for korttidsutleie og nye ordninger for å øke byggingen av boliger.

De siste ukene har boligkrisen igjen havnet øverst på den politiske dagsordenen. To omfattende boligdekreter ble først nedstemt i Nasjonalforsamlingen, før regjeringen denne uken vedtok nye versjoner med få endringer og samtidig utlyste nyvalg.

Statsministeren sier han trenger et tydeligere mandat fra folket for å gjennomføre den omstridte boligpolitikken. Dekretpakken til regjeringen har møtt hard kritikk for å legge enda større press på huseiere. 

Tiltakene skal også gi skattefradrag for leietakere, billige lån til førstegangskjøpere og stimulere til økt boligbygging, mener regjeringen. 

Spanias statsminister, Pedro S

Færre boliger til tross for tiltakene

Samtidig viser Idealista-tallene at tilbudet av langtidsboliger har falt kraftig.

På landsbasis har utviklingen vært enda mer markant enn på Kanariøyene. Spania gikk fra 902 664 boliger tilgjengelig for langtidsleie i 2018 til 510 091 i 2025. Det er en nedgang på rundt 393 000 boliger, eller 44 prosent.

Boligportalen Idealista mener utviklingen har sammenheng med nettopp økt usikkerhet blant utleiere og at flere boligeiere har valgt andre former for utleie. På høyresiden mener man at boligpolitikken, med økt press og risiko for huseiere, må ta mye av skylda for dette. 

Etter at boliglovens regler om prisbegrensninger ble innført i enkelte områder, har flere eiere blant annet gått over til sesongutleie, som i utgangspunktet har vært mindre regulert.

Idealista har samtidig rapportert om kraftig fall i tilbudet av langtidsboliger etter at boliglovgivningen trådte i kraft.

Tallene dokumenterer imidlertid ikke alene hvor stor del av nedgangen som skyldes regjeringens politikk. Turistutleie, sesongutleie, befolkningsvekst og manglende boligbygging er også sentrale deler av forklaringen.

Las Palmas tar den største smellen

På Kanariøyene er nedgangen svært ulik mellom de to provinsene.

I Las Palmas-provinsen, som inkluderer Gran Canaria, Lanzarote, La Graciosa og Fuerteventura, var det 16 596 boliger til langtidsleie på Idealista i 2018. I 2025 var tallet redusert til 8 850.

Santa Catalina-parken i Las Palmas.
Santa Catalina-parken i Las Palmas.

Det betyr at 7 746 boliger forsvant fra markedet, tilsvarende en nedgang på 46,7 prosent.

I Santa Cruz-provinsen som består av Tenerife, La Gomera, El Hierro og La Palma, var nedgangen langt mindre. Her falt tilbudet med rundt 9,3 prosent, eller cirka 900 boliger.

Flere velger sesongutleie

En viktig forklaring er at en del boliger som tidligere ble leid ut på langtidskontrakter, har fått en annen bruk.

– Mange boliger som tidligere var på langtidsleie, er flyttet over til midlertidig eller turistbasert utleie, sier Isidro Martín, Kanariøyenes representant for fagorganisasjonen Asociación Profesional de Expertos Inmobiliarios.

Han peker spesielt på Gran Canaria.

Turisme er en viktig faktor, men også næringslivet bidrar til etterspørselen etter midlertidige boliger. Store selskaper og aktiviteten rundt havnen fører til at arbeidstakere oppholder seg på øya i kortere perioder.

– Det er mange store selskaper på Gran Canaria. Havnen er svært viktig, og mange kommer hit på midlertidige oppdrag. Det påvirker også leiemarkedet, sier Martín.

Stadig flere boliger har forsvunnet fra langtidsmarkedet og blitt til ferieboliger.

Bygges for få nye boliger

Samtidig er det ikke bare eksisterende boliger som forsvinner fra langtidsmarkedet. Det kommer heller ikke nok nye boliger inn. Dermed møter en stadig større etterspørsel et stadig mindre tilbud.

Martín mener derfor at ansvaret ikke kan legges på boligeierne alene.

– Vi kan ikke skylde på den lille eller den store boligeieren. Vi har lagt press på eierne i årevis. Problemet er at det ikke bygges nok boliger, sier han.

Foto av byggeprosjektet i Tamaraceite. Foto: Canariavisen

Det er også dette som står sentralt i regjeringens siste boligpakke. De nye tiltakene inkluderer blant annet en finansieringsordning på 10 milliarder euro til førstegangskjøpere og 280 millioner euro i garantier for å stimulere til raskere boligbygging.

Den 29 november skal folket til urnene. Den viktigste politiske saken under nyvalget blir utvilsomt bolig. 

Powered by Labrador CMS