Slik ble Spanias største narkonettverk tatt

Det er stummende mørke 500 nautiske mil sørvest for Kanariøyene. Tre motorer på 300 hestekrefter hver står og går på tomgang. I den 12 meter lange gummibåten sitter «Carrasco» og «El Viejo». 

Plutselig bryter en stemme gjennom den krypterte radioen. Det er «Escorpión». Han sitter trygt på land, men det er han som eier havet i natt.

– Tira, hermano, tira! Kjør på, bror. Se å få levert varene så vi får spist middag, lyder ordren.

«Middagen» er 200 baller med rent kokain. Seks tonn. Verdi: Milliarder.

Ifølge spansk politi er «Escorpión» den viktigste brikken i den kanariske delen av det som senere skulle bli omtalt som den største narkotikaoperasjonen i Spania noensinne. Operasjon Sombra Negra. 

Et nettverk som på ett år flyttet 57 tonn kokain gjennom Atlanteren – til en verdi av over 1.500 milliarder euro. Mye av det gikk via nordmenns favorittøy, Gran Canaria, og de andre Kanariøyene. 

Logistikk-maskinen

Operasjon «Sombra Negra» (Svart skygge) har avslørt en organisering som minner mer om Amazon enn et kriminelt nettverk. For å flytte ekstreme mengder hvitt pulver fra Colombia til Europa, bygde «Skorpionen» en usynlig infrastruktur i Atlanterhavet.

Hurtigbåtene – såkalte narcolanchas – møtes ute i åpent hav. De tanker drivstoff fra andre båter. Overfører last fra større moderskip. Splitter opp forsendelser. Møtes igjen. Alt koordinert fra land, via krypterte telefoner og satellittkommunikasjon.

Drivstoff kalles «petacas». Kokain er «comida». Eller «paquis». Språket er nøkternt. Effektivt.

Operasjonen har et fast geografisk tyngdepunkt: Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura. Herfra går støtten. Herfra overvåkes kysten. Herfra sendes drivstoff, utstyr og mannskap. En mobilbutikk sør på Gran Canaria leverer «sikre» telefoner. Andre organiserer mannskap og betaling per tur.

Novembernattene

Den mest omfattende operasjonen finner sted i begynnelsen av november 2024. Tre hurtigbåter sendes nord for Kanariøyene. Målet er et moderskip ute i Atlanteren, mer enn 500 nautiske mil sørvest for øygruppen. 

1. november gir «Escorpión» ordre om å hente drivstoffet. Samme dag fotograferer et helikopter fra redningstjenesten en av båtene. Ombord: bensinkanner og tydelige pakkebunter.

To dager senere skjer overleveringen. 200 pakker. Rundt seks tonn kokain.

Over åpent hav losses lasten fra moderskipet. «Escorpión» følger operasjonen i sanntid. Gir detaljerte instruksjoner om hvordan vekten skal fordeles mellom kokain og drivstoff for at båtene skal klare returen. 

Senere beordrer han et nytt møte utenfor ferieøyene. Der overføres ytterligere drivstoff og tolv pakker kokain mellom båtene for å balansere dem.

«Boquerón»

Dagene etter blir tempoet høyere. Flere samtaler. Flere justeringer.

En av båtene skal beholde 85 pakker – over 2,5 tonn kokain. 15 andre skal leveres videre. Operasjonen får kodenavnet «boquerón». Et nattlig møte settes til et tidsvindu på 45 minutter.

Klokken 05.12 om morgenen 6. november registreres den siste kjente samtalen fra «Escorpión».

Kort tid etter dør Mustapha – en annen sentral aktør – under en politijakt i Andalucía i Spania. Samtidig får båtene beskjed om at de vil bli fulgt «med dronen over dere».

Politiet reagerer

Politiet begynner å se mønsteret.

Allerede i september 2024 dukker en forlatt hurtigbåt opp på El Confital i Las Palmas. Seks uker senere observeres en annen båt utenfor Lanzarote – med 15 synlige pakker kokain og bensinkanner. 450 kilo.

I januar 2025 stanser politiet en hurtigbåt på Gran Canaria. Ombord: ett tonn kokain. En satellitttelefon. Samme kommunikasjonsmønster. Samme struktur.

I mars skjer det avgjørende, som skal ende i tidenes største beslag: 

En nødtelefon kommer inn fra en drivende båt utenfor Tenerife. Naturkreftene har innhentet smuglerne, som tvinges til å be om hjelp. Under redningen finner man 88 flytende pakker i sjøen. 2.640 kilo kokain. To menn pågripes.

Alt knyttes til samme nettverk. Da politiet slår til i juni 2025, gjennomføres razziaer på tre øyer. Det er første fase av Sombra Negra.

Distribuerte fra fastlandet

Mens hurtigbåtene krysset åpent hav, ventet elvene på fastlandet. Guadalquivir. Barbate. Små løp og tidevannssoner i Cádiz, Huelva og Almería. Her begynte og sluttet mange av reisene.

Ifølge politiet var det nettopp her – på fastlandet – at nettverket hadde sitt viktigste knutepunkt for distribusjon, økonomi og kontroll, i Campo de Gibraltar.

Fra Guadalquivir og mindre elver i Cádiz-området gikk båtene ut i Atlanteren. Der møtte de moderskipene. Lasten ble overført. Så tilbake – raskt, lavt og presist.

Nettverket etablerte flytende baser i Atlanteren. Hurtigbåtene opererte i serie: levering, påfyll, ny levering. Mannskaper ble byttet til havs. Mat, klær, drivstoff og utstyr ble levert av mindre støttebåter.

Over 100.000 liter drivstoff ble brukt i én sammenhengende operativ periode, ifølge politiets beregninger.

Gibraltar-nettverket

I Cádiz gikk politiet rett på det de omtaler som det største distribusjons- og hvitvaskingssentret i Campo de Gibraltar.

Her ble det levert sikre kommunikasjonsenheter – ikke bare til denne organisasjonen, men til store deler av narkomiljøet i Andalucía.

Ifølge politiet fungerte dette som et servicesenter for smugling i stor skala.

Saken ligger nå hos den spanske nasjonale straffedomstolen. Mens 105 personer venter på dom, overvåker spansk etterretning fortsatt Atlanterhavet. Skorpionen er tatt, men havet er aldri tomt.