Spania kan vente seg mer ekstremvær og flom: – Vi vet at det vil komme

Utbygging i flomutsatte områder gjør at konsekvensene blir stadig mer alvorlige, advarer eksperter.

Nye data viser at havene rundt Spania varmes opp 67 prosent raskere enn det globale gjennomsnittet. I Atlanterhavet har temperaturen steget med 0,98 grader de siste 40 årene, mens Middelhavet har hatt en økning på 1,43 grader. Oppvarmingen har skutt fart det siste tiåret, med rekorder som over 33 grader ved Mallorca denne sommeren.

Den kraftige temperaturstigningen fører til økt fordamping, noe som igjen utløser kraftigere stormer og ekstremregn, mener forskerne. 

– Vi vet at det vil komme, men ikke nøyaktig når eller hvor. Dette er vår nye klimavirkelighet, sier Rubén Ladreda fra stiftelsen Fundación Nueva Cultura del Agua.

Menneskelig utbygging forverrer faren

Ekspertene understreker at faren øker betraktelig fordi mennesker over tid har bygget ut historiske flomsoner. Når ekstremregnet inntreffer, rammer det både menneskeliv, infrastruktur og landbruk hardt. 

Spania har flere ganger fått kjenne kreftene fra slike ekstreme nedbørsmengder på kroppen. Under det ødeleggende regnværet i 2024 i Valencia-regionen, ødela vannmassene hele boligområder, motorveier og krevde menneskeliv. Kritisk infrastruktur og drikkevannsforsyning ble satt helt ut av spill flere steder. 

Lignende katastrofer har rammet landet tidligere, ofte forsterket av at lokalsamfunn er bygget i nettopp naturlige flomsoner.

Et av de mest kjente eksemplene er tragedien ved campingplassen i Biescas i Pyreneene på 90-tallet, samt de historiske storforsyningene som rammet Bilbao-området på 80-tallet.

Felles for hendelsene er hvordan intens nedbør treffer områder der terrenget er endret av menneskelig aktivitet, noe som mangedobler skadeomfanget.

I tillegg svekkes brisen langs kysten som følge av oppvarmingen. Dette gir dårligere kjøling under hetebølger og forverrer luftkvaliteten i kystbyene.

– Klimakrisens konsekvenser kan ramme folks helse og matproduksjonen, noe som er helt avgjørende. Landbrukets avlinger blir tydelig svekket, og det fører til sosiale konsekvenser som hungersnød, migrasjon og menneskelige katastrofer knyttet til økonomi. De som har bidratt minst til denne klimakrisen, er de mest sårbare fordi de mangler evnen til å tilpasse seg, mener Ladreda.