Kanariøyenes 7 mest uhyggelige mysterier

Sannheten finnes der ute...

Når Halloween nærmer seg, dukker også noen av øyenes mest gåtefulle historier og legender opp igjen.
Publisert Sist oppdatert

Når Halloween nærmer seg, dukker også noen av øyenes mest gåtefulle historier opp igjen.

Kanariøyene har en rik tradisjon for fortellinger om spøkelser, overnaturlige fenomener og steder med en mystisk fortid. Noen historier har røtter i  urbefolkningens tradisjoner, mens andre har oppstått langt senere.

Som med alle paranormale fortellinger som dette, er det lite eller ingen vitenskapelig dokumentasjon bak. Men når det først er Halloween: her er sju av de mest kjente mysteriene fra øygruppen.

Spøkelset i Tacande

Huset ble rammet av en skogbrann i 2012.

I det lille bygdesamfunnet Tacande i El Paso på La Palma skal det i 1628 ha skjedd noe som vakte oppsikt langt utenfor øyas grenser.

Beboerne i et hus begynte å høre en stemme som tilsynelatende kom fra ingen steder. Fenomenet skal ha fortsatt i nærmere 90 dager.

Stemmen ble identifisert som Ana González, et familiemedlem som hadde dødd i forbindelse med en fødsel. Ifølge historien skal det ha vært mulig å føre samtaler med den angivelige ånden.

Saken ble så alvorlig tatt at inkvisisjonen sendte en prest for å undersøke hva som foregikk.

Hendelsen regnes som et av de tidlige, dokumenterte tilfellene av påståtte paranormale fenomener i Spania.

Bygningen ble rammet av brann for noen år siden, men kommunen har ønsket å restaurere huset.

Jenta med pærene

Barranco de Badajoz, hvor jenta ifølge legenden forsvant i 40 år.

I Barranco de Badajoz finnes en av Kanariøyenes mest berømte moderne mysteriefortellinger: historien om La Niña de las Peras, jenta med pærene.

Ifølge legenden ble en liten jente sendt til familiens frukthage for å plukke pærer. Der møtte hun en vakker kvinne kledd i hvitt, som inviterte henne inn i en grotte.

Jenta skal ha kommet inn i et opplyst rom under bakken, der hun møtte flere lignende skikkelser. Hun opplevde at det bare hadde gått noen timer før hun vendte hjem.

Men hjemme ventet en gammel mor. I fortellingen hadde det gått rundt 40 år siden jenta forsvant, selv om hun selv fortsatt så ut som et barn.

Historien har klare likhetstrekk med europeiske folkeeventyr om møter med overnaturlige vesener som får tiden til å gå annerledes enn i menneskenes verden. Det finnes ingen dokumentasjon på at en slik tidsforskyvning faktisk fant sted.

Lyset som forfølger reisende

Illustrasjon av La Luz de Mafasca på Fuerteventura. Bildet er laget med KI (OpenAI).
Illustrasjon av La Luz de Mafasca på Fuerteventura. Bildet er laget med KI (OpenAI).

På Fuerteventura finnes det en gammel fortelling om et uforklarlig lys som skal ha vist seg i området mellom Betancuria og Antigua. Lyset er kjent som La Luz de Mafasca.

Legenden om Mafasca forteller om to tidligere slaver som rømte fra eieren sin under en stormfull natt. Sultne og slitne støtte de på en vær og bestemte seg for å finne ved for å lage mat av dyret. 

Da de lette etter brensel, fant de et gammelt trekors. De skal ha revet det opp og brukt veden til bålet.

Ifølge historien oppsto et uhyggelig lys fra asken etter at korset brant opp.

Siden skal lyset ha vist seg på øyas ensomme stier. Noen fortellinger hevder at det har fulgt etter reisende.

Det finnes ingen dokumentasjon som fastslår at lyset har en overnaturlig opprinnelse. Likevel har historien blitt en del av Fuerteventuras lokale folklore.

Demonhundene fra Gran Canaria

En demonhund fra Kanariøyene slik den ble fremstilt i filmen La Tribu de las 7 Islas.

I gamle beretninger om Gran Canarias opprinnelige befolkning omtales mystiske skapninger kalt tibicenas. De skal ha vist seg som store, lodne hunder og blitt oppfattet som farlige eller onde vesener.

Den italienske ingeniøren og kronikøren Leonardo Torriani beskrev på slutten av 1500-tallet forestillinger om slike skikkelser. De skal ha vist seg både om dagen og om natten, noen ganger i form av enorme hunder.

Senere fortolkninger har knyttet tibicenas til forestillinger om onde ånder. Men det er viktig å skille mellom de opprinnelige religiøse forestillingene og de kristne betegnelsene som ble brukt etter den spanske erobringen.

Beslektede skikkelser finnes også i tradisjoner fra andre øyer. På La Palma omtales iruene, mens gamle beretninger fra La Gomera bruker navnet irguanes.

UFO-observasjon i Gáldar

Illustrasjon av en UFO.

22. juni 1976 ble en lege fra Guía på Gran Canaria vitne til et lysfenomen som skulle bli en av de mest omtalte UFO-historiene i Spania på den tiden.

Francisco Julio Padrón de León var på vei i taxi til et sykebesøk i bydelen Las Rosas i Gáldar da han observerte et stort, lysende objekt over Atlanterhavet vest for Kanariøyene.

Ifølge beskrivelsene hadde lyset skiftende farger. Det skal ha blitt større før det til slutt forsvant.

Hendelsen fikk betydelig oppmerksomhet, og saken ble senere avgradert av det spanske flyvåpenet.

Det har vært spekulert i om observasjonen kunne skyldes rakettoppskytinger eller romfartstester i området. Det er imidlertid ikke fastslått at dette var forklaringen på akkurat det Padrón de León så.

Den åttende øya

Illustrasjon av den kanariske historikeren, presten og opplysningsmann José de Viera y Clavijo (1731–1813).

Kanariøyene består av sju øyer: Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote, Fuerteventura, La Palma, La Gomera, El Hierro og La Graciosa. Men i århundrer har det også eksistert historier om en åttende øy: San Borondón.

Den mystiske øya skal ligge et sted vest for El Hierro. Ifølge legendene dukker den opp i horisonten, for så å forsvinne igjen før noen rekker å nå den.

Historien knyttes til den irske munken Brendan, som ifølge tradisjonen skal ha kommet til en frodig øy i år 516. Der skal solen aldri ha gått ned, og trærne skal ha båret rikelig med frukt.

Etter hvert ble øya forbundet med forestillinger om et paradis i Atlanterhavet. Sjøfolk hevdet gjennom århundrene å ha sett den, og enkelte fortalte at de til og med hadde gått i land.

Legenden var så sterk at det ble gjennomført ekspedisjoner i et forsøk på å finne øya. En av de siste kjente leteturene fant sted i 1721 under ledelse av Gaspar Domínguez. Den kom ikke tilbake med bevis på at øya eksisterte.

En mulig forklaring på observasjonene er luftspeilinger og lysbrytning over havet, som kan få fjerne landskap eller skyer til å se ut som en øy.

Men San Borondón har aldri blitt funnet. Og selv om naturvitenskapen kan forklare hvordan slike synsbedrag oppstår, lever legenden videre.

La Niña de la Garita

Illustrasjon av jenta som ifølge spøkelseshistorien dukker opp når soldater ved Los Rodeos holder nattevakt.

En nyere spøkelseshistorie handler om La Niña de la Garita, en jente som ifølge fortellinger skal ha vist seg for soldater på nattevakt ved en militær installasjon i nærheten av flyplassen Los Rodeos.

Jenta beskrives som under ti år gammel, blek og iført slitte klær. I enkelte beretninger skal hun ha dukket opp uten å si noe, før hun forsvant igjen etter kort tid. Noen vitner skal ha beskrevet henne som lysende eller svevende.

Historien har blitt koblet til flyulykken ved Los Rodeos i 1977, der 583 mennesker mistet livet når to Boeing 747-fly kolliderte på rullebanen. Det er ikke dokumentert noen forbindelse mellom ulykken og de påståtte observasjonene. Det er også usikkert når fortellingene først oppsto, og militærbrakkene på stedet sies å ha sine egne spøkelser. 

Powered by Labrador CMS