Vellykket oppskytning av kanarisk satelitt

Fredag 1. desember ble ALISIO-1, den første satellitten til Instituto de Astrofísica de Canarias (IAC), sendt ut i verdensrommet om bord i en SpaceX-rakett.

Oppskytingen fant sted tidlig i oppskytingsvinduet, planlagt til kl. 18.00 lokal tid i California, fra Vandenberg Air Force Base i California (USA). Det hele gikk for seg uten problemer.

Øyregjeringens president, Fernando Clavijo, var godt fornøyd med oppskytningen.

– Dette plasserer Kanariøyene fremst i det vitenskapelige og teknologiske universet, og er et referansepunkt i en strategisk sektor som romfart og astrofysikk, sa Clavijo.

Satellitten vil blant annet brukes til å oppdage og overvåke naturkatastrofer både på Kanariøyene og ellers på planeten.

Den vil således jobbe sammen med andre store satellitter som Sentinel-2, fra det europeiske romfartsbyrået ESA, og Landsat, eid av NASA.

Den ferske satelitten er eid av Kanariøyenes eget astrofysiske institutt, Instituto de Astrofísica de Canarias, eller IAC,

Fra ballong til satelitt

Det er ikke mange årene siden IAC så den spede begynnelsen på det som skulle bli drømmen om en egen satelitt. I 2018 – altså for snart seks år siden – sendte de opp en ballong med kameraer.

– Siden da har vårt hovedmål vært klart. vi bare måtte få den første kanariske satelitten i bane ved hjelp av vår egen teknologi, sier lederen for IACTEC-Espacio, José Alonso Burgal.

Flere samarbeidspartnere

IACTEC-Espacio har samarbeidet med det astrofysiske instituttet om å bygge satelitten.

I tillegg har instituttet jobbet med selskapene Deimos, D-Orbit og Open Cosmos. Sistnevnte er ansvarlig for design og produksjon av satellitten, som de også vil drifte midlertidig etter lansering.

Høyteknologisk kamera

Den kanariske satellitten er ikke store karen. Den er bare 30 x 20 x 10 centimeter stor. Hovedinstrumentet om bord heter DRAGO-2 (Demonstrator for Remote Analysis of Ground Observations) – et kamera som har gitt fra seg gode resultater under utprøvinger hjemme på jorden, og på andre satelitter.

– Kameraet har levert bilder av veldig høy kvalitet og har mer enn demonstrert sin gode ytelse under romforhold, sier systemingeniør og teknisk leder for prosjektet, Alfonso Ynigo.

DRAGO-2 observerer det kortbølgede infrarøde området, også kalt SWIR (Short-Wave Infrared).

Skal forebygge og overvåke naturkatastrofer

Blant annet skal data og bilder fra satelitten brukes i utviklingen av forebyggingsplaner og tiltak mot naturkatastrofer.

Den vil også gjøre det mulig å overvåke miljøfenomener som branner, ørkenspredning, fuktighet i avlinger, flom, oljeutslipp i havet og studere klimaendringer.

Ble brukt under skogbrannen på Tenerife

Lignende DRAGO-kameraer har tidligere blitt brukt til vitenskapelige formål på Kanariøyene, blant annet under vulkanutbruddet på La Palma og under skogbrannen i Arafo på Tenerife i år.

Med slike data kan forskere og beredskapsmyndigheter få bedre oversikt, og levere mer nøyaktige prognoser for hvordan naturkatastrofer vil ramme.

Høy båndbredde

ALISIO-1 er også utstyrt med en laseroptisk kommunikasjonsmodul, som gjør den i stand til å sende bildene DRAGO-2 tar til en hvilken som helst optisk bakkestasjon på Jorden.

Til forskjell fra tradisjonell radiokommunikasjon, som er mest vanlig på satelitter, vil den laseroptiske modulen gi raskere kommunikasjon og båndbredde ned til bakken.

– Forskjellen mellom å overføre med radiobølger og å gjøre det med lasere er som å sette inn fiberoptikk i et hjem. Det vil tillate overføring av data til bakken med større hastighet, sier leder for optisk kommunikasjon i IAC, Luis Fernando Rodríguez-Ramos.

– Et stort skritt

For å motta og sende signalene er IAC allerede i ferd med å installere en bakkekontrollstasjon ved hovedkvarteret deres. Den skal gi instituttet mulighet til å styre satelitten, men også til å motta og sende informasjon til andre satelitter.

– Dette er et stort skritt fremover for forskningsaktiviteten på øygruppen, da vi får full uavhengighet til å reagere på naturkatastrofer. Inntil denne bakkekontrollstasjonen er etablert, vil Open Cosmos drifte satellitten og hente ut data på vegne av IAC, forklarer Rodríguez-Ramos