Ekstremvarme krevde 130 liv på Kanariøyene i fjor
Klimaendringene gjør sommeren farligere på Kanariøyene. I fjor krevde hetebølgene 130 menneskeliv på øygruppen.
Annonse
Dette er de høyeste dødstallene som noen gang er registrert, og det knuser den dystre rekorden fra 2023 på 115 dødsfall, viser tall fra det offisielle statistikkorganet MoMo, som er lagt frem av helsemyndighetene på Kanariøyene
De urovekkende tallene gjør at helsemyndighetene på Kanariøyene nå rykker ut med en helt ny og strengere beredskapsplan for å beskytte både lokalbefolkningen og feriegjester mot ekstremvarmen.
Turister og eldre utsatt
Myndighetene legger ikke skjul på at situasjonen er i ferd med å bli kritisk, spesielt fordi hetebølgene blir både hyppigere og kraftigere.
Annonse
Det er to grupper som bekymrer helsemyndighetene: turister fra nordiske land og eldre fastboende. Befolkningen blir stadig eldre, og i enkelte kommuner er hver tredje innbygger over 65 år. Over 18 million turister besøker også øyene årlig. Mange kommer fra kjøligere land i Nord-Europa, er oppe i årene, og takler den intense heten dårlig.
Deler øyene inn i nye faresoner
For å unngå at sykehusene oversvømmes av folk med heteslag og dehydrering, innfører myndighetene nå et langt mer fintmasket varslingssystem.
Øygruppen deles inn i 16 unike klimasoner. Blant annet skal storbyer som Las Palmas og Santa Cruz overvåkes helt separat. Erfaringen viser nemlig at asfalten og murene i de store byene skaper en farlig «bakerovn-effekt» som krever egne strakstiltak.
Annonse
Det blir også innført daglige risikovurderinger. Dersom temperaturene skyter i været og når det høyeste farenivået, vil en egen kriseledelse på tvers av helsevesen, politi og utdanningssektor bli kalt inn umiddelbart.
Mens resten av Spania bare overvåker sommervarmen i månedene mai til september, gjør Kanariøyene dette nå hele året.
