Færre nordmenn bor på Kanariøyene

Nye tall fra det kanariske statistikkinstituttet (Istac) viser at det nå er registrert 342 612 utenlandske statsborgere i kommunemantallet på Kanariøyene. Dette utgjør en økning på hele 343 prosent siden årtusenskiftet, da det kun var registrert rundt 77 000 utlendinger på øyene.

Per 2025 utgjør utenlandske statsborgere 15,17 prosent av den totale befolkningen på Kanariøyene.

Færre nordmenn og briter

Utviklingen de siste årene preges av at nordeuropeiske innbyggere faller fra, mens arbeidsinnvandring fra andre regioner øker.

Blant de største tradisjonelle gruppene er Storbritannia landet med størst nedgang. 

Fra 2021 til 2025 forlot over 3 200 britiskfødte innbyggere øygruppen, noe som tilsvarer en nedgang på 11,2 prosent. Britene har dermed falt fra å være den nest største utlendingsgruppen til den femte største.

Trenden er også synkende for nordmenn, viser tallene. Bare siden 2023 har antallet nordmenn falt fra 1 615 fastboende til 1 441. 

Tallene gjelder nordmenn som er offisielt registrert i det spanske kommunemantallet og det reelle antallet nordmenn som oppholder seg på øyene deler av året – særlig om vinteren – er anslått å være vesentlig høyere, fordi mange ikke registrerer seg. 

Eksplosiv vekst fra Italia og Colombia

I motsetning opplever Kanariøyene en kraftig økning i innbyggere fra Italia og Latin-Amerika.

Italienerne utgjør nå den største gruppen utenlandske statsborgere med 55 553 personer. Den største veksten står imidlertid colombianerne for. Gruppen har nesten doblet seg (+98,5 prosent) på fire år til 32 381 personer. Deretter følger innbyggere fra Venezuela (28 200) og Tyskland (27 631).

Gamle turiststeder stagnerer

Rapporten fra Istac avdekker også hvor utlendingene bosetter seg. De tiltrekkes i stadig økende grad av områder utenfor turistsonene. 

Eldre tilflyttere fra Nord-Europa – der nærmere 40 prosent av britene og over 30 prosent av tyskerne er over 65 år – har tradisjonelt søkt seg til de store turistkommunene i sør, som Adeje og Arona på Tenerife eller San Bartolomé de Tirajana og Mogán på Gran Canaria.

Disse tradisjonelle høyborgene opplever nå svak vekst, stagnasjon eller direkte nedgang i antall nordeuropeiske innbyggere.

Arbeidsinnvandrerne velger seg heller andre deler av øyene. 75 prosent av de utenlandske innbyggerne på Kanariøyene er i aldersgruppen 15 til 64 år, og veksten er nå størst i typiske landbruks- og boligkommuner som Gáldar på Gran Canaria og Icod de los Vinos på Tenerife.