Ny studie: Stor forvirring om værvarsling på Kanariøyene

I takt med at ekstremvær blir en stadig vanligere del av hverdagen på Kanariøyene, øker også mengden informasjon om varsler, alarmer og beredskapsnivåer. Men overfloden av meldinger fører ikke nødvendigvis til bedre forståelse, ifølge forskergruppen Geotigma ved ULPGC.

Studien, som er ledet av geografiprofessor Fernando Medina Morales, viser at det hersker stor forvirring om hva de ulike systemene faktisk betyr, og hvordan man skal reagere når det varsles fra ulike hold. 

Dette er også noe Canariavisen har fått erfare, for eksempel når vi blir sitert av medier i Norge om været på øygruppen, uten at norske journalister forstår hvor varselet faktisk kommer fra, eller hva det betyr. 

To systemer skaper hodebry

Hovedproblemet ligger i at publikum må forholde seg til to ulike mekanismer som ofte brukes samtidig. Først kommer det statlige meteorologiske instituttet Aemet med sine fargekoder. De opererer med gult, oransje og rødt farenivå. 

Basert på disse varslene, men ikke nødvendigvis samtidig, sender kanariske beredskapsmyndigheter ut varsel om aktivering av egne kriseplaner. Disse benytter nivåene prealerta (forhåndsvarsel), alerta (alarm) og alerta máxima (maksimal alarm). 

Altså er det Aemet som varsler om været, mens lokale myndigheter varsler om tiltak i møte med dette. Sistnevnte sliter altså folk med å forstå. 

For å gjøre det enklere å forstå farenivået, har Canariavisen derfor valgt å benytte gult, oransje og rødt for å beskrive disse kriseplanene også. Det viktigste i en krise er å formidle informasjon folk kan forstå og som de kan dra nytte av. 

Nedslående

Her svikter altså systemet på Kanariøyene i dag, ifølge forskerne fra Universitetet i Las Palmas. Resultatene er nedslående: bare 41 prosent av befolkningen skjønner forskjell på et varsel fra kanariske beredskapsmyndigheter og meteorologene i Aemet. 

Nesten 36 prosent av de spurte innrømmer at de ikke ville visst nøyaktig hva de skulle foreta seg dersom de mottok en offisiell alarm. 

To sider lange brev med tungt byråkratisk språk gjør det ikke enklere. Øyregjeringen har derfor en lang vei å gå, ifølge forskerne. 

Her er et eksempel på formuleringer som brukes i varsler når kanariske myndigheter skal informere befolkningen: 

Generaldirektoratet for sikkerhet og beredskap har, basert på prognoser fra det statlige meteorologiske byrå (AEMET) og/eller andre tilgjengelige kilder, og i medhold av anvendelsen av den spesifikke beredskapsplanen for Kanariøyene for risiko knyttet til ugunstige meteorologiske fenomener (PEFMA), i henhold til dekret 18/2014 av 20. mars, valgt å ERKLÆRE alarm-situasjon grunnet vind. 

I motsetning til hva myndighetene selv kommuniserer, svarte 74 prosent at de forstod varslene fra Aemet godt. 

Kvinner og eldre er mest påpasselige

Studien viser også  forskjeller i hvordan vi oppfatter risiko. Eldre mennesker ser ut til å ta værvarsler mer på alvor enn yngre, og kvinner har generelt en høyere risikoforståelse enn menn.

Professor Medina understreker at vi må lære oss å leve med hyppigere ekstremvær, som kraftige stormer og skogbranner.

— Vi kan ikke endre klimaet, men vi kan lære oss å leve med det. Det innebærer at vi må styrke opplæringen i risiko og sørge for at befolkningen vet nøyaktig hvilke tiltak de skal iverksette når alarmen går, avslutter han.