Stadig flere jobber svart

Antallet registrerte hushjelper på Kanariøyene har falt med over 13 prosent siden før pandemien. 

Hovedårsaken skal være en økning i minstelønnen, som har steget med hele 61 prosent siden 2018. 

Tall fra den spanske trygdekassen Seguridad Social for september, synker antallet hushjelper og barnevakter. 

I februar 2020, rett før pandemien, var 12 016 hushjelper registrert som enkeltpersonsforetak. 

I dag er tallet 10 448 – en nedgang på 13,05 prosent.

Ifølge fagforeningen CC OO betyr ikke nedgangen at færre jobber, men at flere går under radaren.

Det skriver avisa Canarias 7. 

– Det er like mange hushjelper som før, kanskje flere, men de melder seg ikke inn i Seguridad Social, sier forhandlingsansvarlig i CC OO, Elsa Posada, til Canarias 7. 

Hun peker på at mange arbeidsgivere ikke registrerer de ansatte, samtidig som mange av hushjelpene selv lar være å betale inn til folketrygden fordi få arbeidstimer og lav stabilitet gjør det ulønnsomt. 

– Når antallet sysselsatte ellers øker, skulle man tro at behovet for hushjelper også steg. I stedet ser vi det motsatte. Det er et tydelig tegn på at mye foregår i den svarte økonomien, sier Posada.

Hun mener regjeringen må sette inn mer ressurser på arbeidsinspeksjon og opplysningskampanjer for å rydde opp i forholdene.

Også arbeidsgiversiden peker på økte kostnader som hovedårsak til nedgangen.

– De som allerede hadde problemer med å betale minstelønn i 2018, har fått det enda vanskeligere. Økte lønnskrav skyver de minst kvalifiserte ut i svart arbeid, sier José Cristóbal García, visepresident i arbeidsgiverorganisasjonen Confederación Canaria de Empresarios.