Slik ser en fusjonsreaktor ut. Forskerne har enda ikke fått fusjon til å fungere etter hensikten, men de er svært nær, mener mange. Foto: JET, CC BY-SA 3.0

Stor fusjonskonferanse på Kanariøyene

Planlegger og viser frem fremtidens energi.

Publisert Sist oppdatert

Senter for energi, miljø og teknologisk forskning (CIEMAT) arrangerer neste uke International Symposium on Nuclear Fusion Technology i Las Palmas på Gran Canaria.

Konferansen samler verdens fremste eksperter påfusjonsenergi, som har som mål å gjenskape prosesser som foregår inne i stjerner for å produsere ren energi.

Ifølge arrangørene blir dette et møtested for forskere, ingeniører, bedrifter og utstillere fra hele verden, med fokus på de siste utviklingene innen fusjonsteknologi.

– En form for energi som i år, etter den globale energikrisen, har fått stor oppmerksomhet grunnet behovet for å akselerere strømproduksjon gjennom fusjon for å lykkes med energiovergangen, skriver CIEMAT i en pressemelding.

Konferansen inkluderer presentasjoner, fremlegging av vitenskapelige bidrag og en utstilling for å synliggjøre de mest relevante aktørene på feltet.

Tirsdag 12. september holdes også «Industry Info Day», som presenterer fremtidige industrielle utviklinger og muligheter i prosjekter som partikkelakseleratoren IFMIF-DONES og ITER, en eksperimentell fusjonsreaktor i Frankrike, der EU, USA, Japan, Kina, India, Russland og Sør-Korea deltar.

Nærmer seg resultater

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor nær vi er ved å få fusjonskraft til å fungere, fordi det er mange tekniske og vitenskapelige utfordringer som må løses før vi kan bruke denne energikilden på en trygg og effektiv måte.

Men det er noen tegn på at vi gjør fremskritt i forskningen og utviklingen av fusjonsreaktorer.

Gjennombrudd i USA

I 2022 kunngjorde forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory i USA at de hadde oppnådd et gjennombrudd med fusjonskraft ved å bruke en prosess som kalles inertial confinement fusion.

De hevdet at de hadde produsert mer energi enn de brukte for å skape reaksjonen, noe som er et viktig mål for fusjonsforskningen, skriver Finansavisen.

Fremgang i Frankrike

I 2023 startet det internasjonale prosjektet ITER i Frankrike, som er verdens største og mest ambisiøse forsøk på å lage en tokamak-fusjonsreaktor.

Tokamak bruker sterke magneter til å holde fast en varm gass kalt plasma, som er det stadiet hvor atomene kan fusjonere.

Målet med ITER er å demonstrere at det er mulig å produsere ti ganger mer energi enn det som kreves for å drive reaksjonen, ifølge Tekna.no.

Fremtidsplaner

I 2024 planlegger et privat selskap kalt Commonwealth Fusion Systems, som har sprunget ut fra det prestisjetunge teknologiuniversitetet MIT i USA, å bygge et eksperiment kalt SPARC, som også er en tokamak-fusjonsreaktor.

SPARC skal bruke en ny type superledende magneter som kan lage sterkere og mer stabile magnetfelt enn de som brukes i dag. Målet med SPARC er å produsere netto energiutvinning, altså mer energi ut enn inn, innen 2030, ifølge Tekna.

Atomkraft er uglesett

Vanlig atomkraft har lenge vært uglesett etter enkelthendelser som Chernobyl og Fukushima, som førte til store og omfattende miljø- og helsekonsekvenser.

Fusjonskraft er ansett som tryggere enn vanlig atomkraft, fordi den ikke produserer langlivet radioaktivt avfall, og ikke kan løpe løpsk eller smelte ned som en fisjonsreaktor.

Fusjonskraft har ikke blitt utsatt for samme stigmatisering som vanlig atomkraft, og det har aldri vært noen alvorlige ulykker eller hendelser der mennesker eller miljø har tatt skade som følge av teknologien.

Fusjonskraft har heller ikke blitt assosiert med militær bruk og atomvåpen, og har derfor et bedre omdømme enn vanlig atomkraft.

Har sikkerhetsutfordringer

Men også fusjon har sine sikkerhetsutfordringer.Fusjonsreaktorer produserer også noen radioaktive biprodukter, som tritium.

Disse stoffene har kortere halveringstid enn fisjonsavfall, men må likevel isoleres og lagres på en forsvarlig måte.

Fusjonsreaktorer krever også store mengder elektrisitet for å starte og opprettholde reaksjonen, noe som kan medføre risiko for strømbrudd eller overbelastning av nettet.

Det foregår også et arbeid for å forebygge og sikre slike reaktorer mot cyberangrep – et arbeide som også er avgjørende for vanlige atomreaktorer.

Powered by Labrador CMS