☀️ SOMMERSALG:
Vi er her hele sommeren - prøv oss for kun 315,- kr i 6 måneder!
Tilbudet gjelder kun nye abonnenter.
Spanske skattemyndigheter har skrudd opp trykket mot utenlandske boligeiere i Spania – og særlig på Kanariøyene.
I løpet av årets første kvartal har staten krevd inn hele 63 millioner euro fra utlendinger som eier bolig i øygruppen, en økning på 63 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Målet er klart: Økt skatt fra utlendinger som ikke bor fast i Spania, men som eier feriebolig og benytter seg av den i deler av året.
Kanariøyene, med sine mange utenlandske boligeiere og tiltrekningskraft på både pensjonister og digitale nomader, er en av regionene som nå feter opp kassa hos den spanske stat.
Det siste året har Skatteetaten i Spania rettet argusøyne på personer som bor mindre enn 183 dager i Spania i året – og dermed ikke er skattemessig bosatt – men som likevel tjener penger her.
Det kan være gjennom utleie av feriebolig, pensjonsutbetalinger fra tidligere arbeidsforhold i Spania, eller fjernarbeid.
Myndighetene mistenker også at noen utlendinger faktisk burde skatte som fulltidsbosatte, men fortsetter å betale som ikke-residente.
Dette blir omtalt som en «skattekamp» fra regjeringens side.
På landsbasis hentet staten inn over 1,67 milliarder euro fra ikke-residente bare i første kvartal – en økning på 38 prosent fra 2024.
Samlet inntekt fra denne kilden har allerede passert 4 milliarder euro i året.
Kanariøyene er spesielt hardt rammet av boligprisvekst, og mange peker på utenlandsk etterspørsel som en viktig faktor.
Politikerne forsøker derfor å bruke skattepolitikken som verktøy for å dempe etterspørselen og samtidig sikre at utenlandske boligeiere bidrar mer til fellesskapet.
Regjeringen i Madrid har allerede foreslått en større skattepakke rettet mot utlendinger utenfor EU som kjøper bolig, turistleiligheter eller investerer i eiendomsselskaper. Forslaget er foreløpig ikke vedtatt.
Men EUs overvåkning er økende. Brussel har nylig åpnet sak mot Spania, og mener skattepresset på utlendinger uten fast bosted i landet kan være i strid med unionens prinsipper om fri bevegelse og lik behandling.
Dette skaper hodebry for kanariske myndigheter, som på sin side forsøker å få innført strengere regler for utenlandske boligkjøpere.
Regjeringen på Kanariøyene ønsker å bruke sin status som «ytterkantregion» for å få unntak fra EUs prinsipper – slik noen medlemsland har fått før de ble med i unionen.