Valget som avgjør hva Spania-drømmen koster

Dette er en kronikk. Meninger er skribentens egne.

Spørsmålet kom fra en norsk familie som skal signere skjøte på en bolig her i Spania. Signeringen er satt til etter 29. november, og de var redde for at en ny regjering skulle endre reglene mens kjøpet pågår.

Det korte svaret er nei, i alle fall ikke på kort sikt. Men spørsmålet sier mye om stemningen blant nordmenn i Spania denne høsten. Og det er ikke uten grunn.

Spania går til valg 29. november. Vi som har flyttet hit, får ikke stemme. Utlendinger har ikke stemmerett ved parlamentsvalg, uansett hvor lenge de har bodd i landet. Likevel er det vanskelig å tenke seg et valg som treffer oss mer direkte. Valgkampen handler om to ting: boliger og grenser. Vi eier mange av boligene, og vi er selv innvandrere.

Kvinnen som utløste et valg

Gnisten var en utkastelse i Madrid. Maricarmen, 87 år, hadde bodd i samme leilighet i rundt 70 år, på en gammel leiekontrakt som faren inngikk i 1956. Domstolene kom til at kontrakten var utløpt, og den nye eieren ville ha markedsleie. 23. september ble hun fraktet ut på båre. Det ble inngått en avtale om at hun skulle få flytte tilbake, men hun døde på sykehuset 7. oktober.

Saken ser forskjellig ut avhengig av hvem som forteller den. For leietakerorganisasjonene og venstresiden er Maricarmen symbolet på en boligkrise ute av kontroll. For andre er hun et eksempel på hvor raskt eierens rettigheter glemmes når historien blir rørende nok. Hun ble ikke kastet ut for manglende betaling, og saken hadde gått gjennom flere rettsinstanser. For nordmenn som selv leier ut, er begge sider verdt å ha i hodet.

Regjeringen svarte på protestene med to hastedekreter. De skulle forlenge leiekontrakter, sette tak på leieøkninger, begrense hvor mye investeringsfond kan kjøpe og øke skatten på feriehus og tomme boliger. 2. oktober stemte Kongressen dem ned med 178 mot 172 stemmer. PP, Vox og det katalanske partiet Junts sa nei.

Tre dager senere oppløste Pedro Sánchez nasjonalforsamlingen, ni måneder før valgperioden var ute. Dagen etter vedtok regjeringen en ny, litt endret versjon av boligpakken. Den gir blant annet kommunene lov til å legge et påslag på eiendomsskatten (IBI) for ferieutleieboliger og boliger som står tomme. Men også den må godkjennes av et flertall som allerede har sagt nei én gang.

Sommeren da grensen brast

Den andre krisen startet på stranden i Ceuta. 30. og 31. juli tok titusener seg fra Marokko inn i den spanske enklaven, svømmende rundt moloen og over gjerdet. Spanske myndigheter anslo rundt 50 000, andre anslag var høyere. Minst 72 mennesker døde, ifølge regjeringens representant i Ceuta.

De fleste ble sendt tilbake i løpet av få dager, men i politikken satt sjokket igjen. Flere EU-land kritiserte Madrid. Da valget var utlyst, valgte PP-leder Alberto Núñez Feijóo nettopp Ceuta som sin første stopp i valgkampen.

Målingene viser hvor dette går. PP ligger rundt 32–35 prosent, PSOE rundt 27–28 og Vox rundt 18. Flere målinger gir PP og Vox til sammen over 200 av 350 seter, godt over flertall.

Og spanjolene kommer til å stemme. Ved forrige valg, i juli 2023, var valgdeltakelsen over 70 prosent, midt i fellesferien. Nesten to og en halv million stemte per post, flere enn noen gang før. Spania er Vest-Europas yngste demokrati, med en grunnlov fra 1978, men folk her tar stemmeretten på alvor.

Hvis Sánchez vinner: dyrere å eie, vanskeligere å leie ut

Målingene peker en annen vei, men Sánchez har overrasket før. I 2023 lå han også bak og satt likevel igjen med makten.

Vinner han, er linjen klar: Boliger som ikke brukes til fast bosted, skal bidra mer. Påslagene på eiendomsskatten for ferieutleie og tomme boliger blir trolig stående, og flere kommuner vil ta dem i bruk. Fra 1. desember skal en del møblert korttidsutleie også betale 10 prosent moms. For den som eier for å leie ut, kan regnestykket endre seg. 

(Red.anm.: Spansk moms, IVA, gjelder på fastlandet og Balearene, ikke på Kanariøyene.)

I bakgrunnen ligger et forslag som får mange utenlandske eiere til å sette kaffen i halsen. PSOE har tidligere foreslått en ekstra skatt på opptil 100 prosent av kjøpesummen for kjøpere som ikke er bosatt i EU. Forslaget er ikke vedtatt, og jurister mener det strider mot EU-retten. Men Norge er ikke med i EU, og en styrket regjering kan prøve igjen.

For nordmenn som bor her fast, er bildet roligere. Leietakere får sterkere vern, og innvandringspolitikken fortsetter omtrent som i dag. Bakdelen er usikkerheten. Sánchez har styrt med et skjørt flertall i tre år, og et nytt mindretall betyr flere dekreter som kommer og går.

Hvis høyresiden vinner: enklere for eieren, tøffere ved grensen

Det er dette målingene i dag peker mot. Feijóo blir statsminister, men trenger Vox for å få flertall. Hvor mye Vox får bestemme, er det store spørsmålet.

For eiendomsbesitteren er PPs program stort sett gode nyheter. Partiet vil fjerne ordningen med «pressede boligområder» og prisindeksen for husleie, og helst oppheve hele boligloven fra 2023. PP har lenge krevd en lov som gjør det mulig å kaste ut husokkupanter i løpet av 24 timer, noe mange med feriehus som står tomme deler av året, vil sette pris på. Noen ekstraskatt for utenlandske kjøpere finnes ikke i programmet. PP lover i tillegg å frigjøre offentlige tomter til en million nye boliger. Lykkes det, kan prisveksten avta, og det merker de som håper på stigende verdier.

På innvandring trekker Vox i en annen retning. Partiet vil ha «nasjonal prioritet», altså at spanjoler skal komme først i køen til sosialboliger og bostøtte, og snakker om «remigrasjon» av utlendinger som ikke jobber og lever på trygd. PP stemte imot dette i Kongressen i juni. Men en regjering som trenger Vox, må gi noe tilbake.

Vox' retorikk handler om irregulær innvandring og utlendinger på trygd, ikke om pensjonister fra Bergen med helseforsikring og fast adresse. Likevel kan strengere kontroll og lengre køer på utlendingskontorene merkes også av dem som har alt i orden.

Ingenting skjer over natten

Uansett hvem som vinner, endres ingenting dagen etter valget. Den nye nasjonalforsamlingen trer sammen 23. desember, en ny regjering er tidligst på plass rundt nyttår, og nye lover tar måneder.

Retningen er likevel tydelig. Vinner Sánchez, blir det dyrere å eie en bolig man ikke bor i. Vinner høyresiden, blir det enklere å eie, men tøffere for dem som oppholder seg ulovlig i landet.

Sting sang i «Englishman in New York» om å være en lovlig fremmed i en storby. Det er akkurat det de fleste av oss nordmenn i Spania er, og det er ikke oss valgkampen handler om. Men det er vår hverdag den kommer til å forme.

Familien som skrev til meg, kan signere skjøtet som planlagt. Valget 29. november avgjøres av spanjolene. Konsekvensene deler vi med dem.

Om forfatteren: 

Magne Bergem Synnevåg er advokat i Norlegal Spain og jobber med eiendom, arv og skifte for nordmenn i Spania. Han har siden 2016 oppholdt seg der deler av året i og flyttet permanent i 2022.