Derfor feires Día de Canarias
30. mai fylles Kanariøyene av folkefest, lokalmat og stolthet over historien, kulturen og den kanariske identiteten.
Día de Canarias markerer den offisielle kanariske "nasjonaldagen", og over hele øygruppen fylles gater og torg med musikk, dans, lokalmat og tradisjoner som har gått i arv gjennom generasjoner. Det lukter grill, lyden av timples og folkemusikk fyller lufta, og eldre menn sitter på plaststoler i skyggen med hatt og stokk mens barna løper rundt i tradisjonelle klær.
Dagen markeres til minne om den første samlingen i det kanariske parlamentet, som fant sted 30. mai 1983, kort tid etter at Kanariøyene fikk status som selvstyrt region i Spania, etter flere tiår under Franco-diktaturet og den demokratiske overgangen i landet.
Stolthet for det lokale
Men feiringen handler vel så mye om stolthet som politikk. For mange kanariere ble dette et symbol på at øygruppen igjen fikk en egen stemme og i dag brukes denne datoen til å løfte fram lokale tradisjoner som tidligere ble sett ned på eller glemt. Under Franco-regimet var regional identitet i stor grad undertrykt i Spania. Etter diktatorens død i 1975 fikk regionene gradvis mer frihet til å dyrke sine egne språk, kulturer og symboler.
I dag er Día de Canarias en av årets viktigste dager på øygruppen. Skoler arrangerer egne temadager. Barn lærer gamle folkedanser og møter opp i tradisjonelle klær. Kommuner arrangerer konserter og markeder, og familier samles rundt store bord med lokal mat.
En hyllest til historien
For mange eldre handler dagen også om minner fra en tid da Kanariøyene var langt fattigere enn i dag. Før masseturismen forandret øyene for alltid på 1960- og 70-tallet, levde mange av jordbruk, fiske og små lokalsamfunn. Día de Canarias blir dermed også en hyllest til generasjonene som bygde øyene slik de er i dag.
Folkefest
På Gran Canaria, Tenerife og alle de andre øyene, arrangeres det konserter, folkedans og markeder i nesten hver eneste kommune. Mange steder serveres det typiske retter som papas arrugadas - eller "kanaripoteter", som det heter på godt norsk. Smaker av mojo, gofio, chorizo og lokale oster hører også med. Flere restauranter og torg setter opp egne folkefester med levende musikk langt utover kvelden.
I byene fylles gatene ofte med folk i tradisjonelle kanariske klær. Kvinnene går med lange skjørt og broderte forklær, mens mennene gjerne stiller i vest, hvite skjorter og den karakteristiske kanariske hatten.
Bak hotellene og strendene finnes det en sterk lokal identitet og en kultur som mange er svært opptatt av å bevare. Og kanskje er det nettopp derfor Día de Canarias betyr så mye her nede.
¡Feliz Día de Canarias!