Maspalomas-dynene gjenoppstår – 85 % av strandfronten er nå tilbake

Bevaringsprosjektet i naturreservatet har ført til at 85 prosent av sanddynene ved Playa del Inglés er gjenopprettet. 

Det melder øyrådet på Gran Canaria. 

Hele 14 000 kubikkmeter sand er blitt holdt tilbake i fronten av dynesystemet takket være målrettet planting og installasjon av spesielle sandfangere.

– Det har vært en viktig innsats som har hatt en helt ekstraordinær effekt på området, sier president for øyrådet på Gran Canaria, Antonio Morales. 

Han lover samtidig at miljøprosjektet Masdunas nå går inn i en tredje fase.

Flere år med restaurering

Prosjektet startet i 2018, og har til sammen tilbakeført rundt 80 000 kubikkmeter sand til området. 

Les også: 

Mange bryter reglene uten å være klar over det – det kan koste deg dyrt

Det er også fjernet 2 100 kubikkmeter fremmed vegetasjon, håndtert over 11 000 kvadratmeter med avfall og flyttet 308 såkalte goros – steinbuer brukt som ly – tilbake til sin opprinnelige plass.

– Jo sterkere sanddynene er, jo bedre rustet er vi mot klimaendringer, sier Marta Martínez, som leder arbeidet i naturreservatet.

Flere balancones – mer liv

Som Canariavisen har skrevet før, har prosjektet også økt antallet balancones (strandbusker) fra 383 i 1961 til over 1 200 i dag. 

Disse plantene er nøkkelarter i dannelsen av nye sanddyner, og 92 prosent av de plantede eksemplarene har overlevd. 

Dette har også gjort det mulig for arter man trodde var borte, som limonium tuberculatum og siv, å komme tilbake.

– Dette er et unikt prosjekt som faktisk klarer å stanse ødeleggelsen av dette området, sier Antonio Morales.

Charcaen overvåkes med sensorer

I tillegg til sanddynene blir også Charca de Maspalomas, den lille lagunen ved siden av, bedre ivaretatt. 

Her overvåker kameraer fugleliv og fiskebestand, og et nytt EU-prosjekt skal bruke sensorer for å måle regnvann og forebygge oversvømmelser.

Samtidig skal det settes opp informasjonsskilter og digitale sensorer for å overvåke ferdselen i det sårbare naturreservatet. 

Det er nemlig stor menneskelig aktivitet der, til tross for at flere områder er forbudt å ta seg inn i. 

Les også: 

Gir blaffen i forbud

Det planlegges også å fjerne kloakknettet som i dag går tvers gjennom naturreservatet. 

– Det er en teknisk krevende løsning, men helt nødvendig for å beskytte området, sier miljøråd Raúl García Brink.