Tropeliv med timeplan (del 2):
Rektorens klare råd: – Ikke et fristed
Hvert år flytter norske barnefamilier til Gran Canaria med drømmer om sol og ny hverdag. Rektor Kjartan Paulsen ved Den norske skolen har sett dem komme og gå – og gir nå sine klare råd til deg som vurderer det samme.
Annonse
Vi står utenfor den store jernporten til Den norske skolen på Gran Canaria.
Her kommer du ikke ruslende inn som på en norsk barneskole. Du må vente på svar.
Skolen er inngjerdet, kameraovervåket, og det er bare å glemme å klatre over noe gjerde.
I Spania er sikkerhet på skolene strengt regulert, og lovverket tillater ikke åpen gjennomgang for hvem som helst.
Annonse
Når porten endelig surrer og glir opp, går vi inn til noe som minner mer om et ferieanlegg enn en skolegård: Palmeblader vaier i brisen, ungene leker i T-skjorte, og sola steker fra skyfri himmel.
Men bak det sommerlige ytre, venter en (nesten) helt vanlig skoledag.
Vi går inn på rektors kontor. Rommet er enkelt innredet. Ikke noe pompøst – men det er tydelig at det er hans. Her trives han.
I døråpningen møter han oss med et fast håndtrykk og et bredt smil – iført fargesprakende hawaiiskjorte og sandaler. Ingen mørk dress, ullgenser eller stiv skjortekrage fra Dressmann, slik du kanskje hadde ventet i Norge.
Annonse
Her er det varmt – svetten pipler allerede – men inne i klasserommene surrer airconditionen i bakgrunnen.
– Det er nok mange som kommer ned hit med shorts og strand i hodet, sier Kjartan Paulsen og slår seg ned bak pulten. Han vet hva han snakker om, etter å ha vært rektor i snart tre år.
– Men det er ikke ferie man kommer til – det er en hverdag, sier Paulsen.
Paulsen har lang fartstid som lærer og rektor. Før han kom til Gran Canaria jobbet han som lærer i ti år, i rus- og psykiatri i fem år, som rektor i fem år og som fagansvarlig for skolene i Brønnøy de siste fem årene. Han har også blitt konstituert som opptakssjef for Brønnøy-skolene tidligere.
Annonse
På Gran Canaria har han sett mange familier komme ned med store forventninger. Men for å få et godt liv under sola med familien, er det flere ting man bør tenke på.
Her bor nordmenn
– Hva er det viktigste nye familier som skal flytte hit med barna bør tenke på?
– For det første: hvor har du tenkt å bo? Har du små unger, er det greit å bo i nærheten av andre barn. Man har jo reist fra nettverket sitt hjemme, og vi mennesker er jo litt avhengige av hverandre. Vi trenger lekekamerater, sier han.
Annonse
Han forteller at de fleste norske barnefamilier slår seg ned mellom skolen og Arguineguín. Spesielt er det nabolaget Loma Dos som tiltrekker seg mange nordmenn.
– Og en del velger seg til Los Caideros eller Puerto Rico, legger han til.
– Vær rause med hverandre
At elever og foreldre er rause med hverandre i et så lite norsk samfunn, er også avgjørende, mener rektoren. Lokalsamfunnet sør på Gran Canaria er i stor grad bygd opp rundt turisme og kan by på mange fristelser, som enklere tilgang på alkohol, rus og festing.
– Ungene som kommer hit har på mange måter bare de i klassen sin, og er ikke med på så mye der de treffer andre ungdommer. Så vi er så avhengige av at det fungerer i den gruppa de hører til på skolen, også på fritiden.
– Og det er viktig at foreldrene er litt rause med hverandre, er på tilbudssida og passer på at ungene får være med og at ingen blir utelatt. Det er enda viktigere her enn hjemme, for der har de jo andre arenaer og er ikke like avhengige av den lille klassegruppa for å ha en sosial hverdag, forklarer han.
– Ikke et fristed
Rundt 200 barn og ungdom går på Den norske skolen hvert år. Noen er der i seks måneder, andre et helt skoleår. Og enkelte bor fast på øya. Men ikke alle familier har en felles plan.
– Det har vært noen episoder der en av foreldrene har tatt med seg ungen uten at den andre foreldren visste om det. Å reise til utlandet uten at den andre synes det er greit, er ikke greit. Man bør være enige, sier Paulsen.
Skolen kan ikke blande seg inn i hvem som flytter til øya, men har likevel klare forventninger:
– Vi forventer og ønsker at begge foresatte er informert. Dette er ikke et fristed for de som flytter fra den ene eller den andre. Hvis du er alene om omsorgen, må du ha det dokumentert.
Mindreårige kan ikke bo alene
Han minner også om at spansk lov gjelder. Det innebærer blant annet at mindreårige barn ikke har lov til å bo alene i Spania, med mindre de har en offisielt oppnevnt verge som kan være tilstede for den mindreårige ved behov, og på kort varsel.
Sender man 17-åringen for å bo alene, risikerer man at det anses som omsorgssvikt i Spania. Da kan spansk barnevern komme på banen.
– For videregående elever er det viktig å vite at det ikke er lov å bo alene i Spania som mindreårig. I sommer var det en far som hadde fått med seg at datteren skulle flytte hit, og forlangte at vi trakk søknaden hennes. Det kan vi jo heller ikke gjøre. Men om hun skal flytte hit, får bli deres sak.
– Det går stort sett bra
En stor andel av elevene er her kun midlertidig, og det gir en skolehverdag preget av utskiftning. Vennskap dannes – og forsvinner igjen.
Likevel opplever Paulsen at barna stort sett finner seg godt til rette.
– De savner selvfølgelig vennene sine hjemme. Men det går bra fordi mange er i samme situasjon, og man får nye venner. Men man bør forberede ungene på at de skal gjøre det samme som i Norge – ikke være på ferie, sier han.
– Vi bruker mye tid på å skape relasjoner for at de skal ha det bra. Det synes jeg vi har fått til veldig bra, ifølge elevundersøkelsen.
– Vi er ikke flinke nok til å «menge oss»
Skolen forsøker også å legge til rette for fritidsaktiviteter, og arrangerer blant annet fritidsmesse der ulike tilbud presenteres.
Samtidig som skolen jobber med integrering, er det fortsatt mange norske familier som holder seg innenfor «den norske bobla». Det mener rektor er et tapt potensial.
– Jeg synes ikke vi er flinke nok til å menge oss med det kanariske samfunnet som institusjon. Men vi jobber med det. Vi har hatt et samarbeid med forfatter Ingrid Braastad og en kanarisk skole. Det har vært veldig vellykket, og noe vi vil utvikle videre, sier han.
Han anbefaler sterkt at barn og foreldre utforsker spanske aktiviteter og fritidstilbud.
– Det finnes masse å velge i. Så det er bare å teste ut.
– Gi oss beskjed i god tid
Skolen er kjent for å være god på å tilrettelegge for elever med ekstra behov. Men det krever at foreldrene sier ifra.
– Hvis man har barn med ekstra behov, bør man være tidlig ute med å gi oss informasjon om det, så vi er rigga for å ta dem imot. Vi er flinke til å tilpasse oss og gi den mestringen som trengs. Vi har mange elever som trenger ekstra hjelp, og skolen har et godt rykte for å ta vare på de som strever mest, sier han.
Men det gjør også at noen kanskje tror at skolen kan fikse alt.
– Vi kan ikke lykkes med alle. Vi har hatt en del elever med historikk på alvorlig skolefravær som vi har lyktes med å få på skolen. Det kan ha mye å si å bytte miljø. Men du vil jo fortsatt ha med deg bagasjen hjemmefra. For noen er det en god ny start, for andre går det dårligere, sier Paulsen.
– Det er lite psykisk helsehjelp
En ting Paulsen mener er helt avgjørende at foreldre forstår, er dette:
– Hvis du har utfordringer med helsa, er det viktig med helsesjekk før man drar. Det er lite tilgang på psykisk helsehjelp her hvis du ikke snakker spansk. Hvis du har behov for det, bør du vurdere om den norske skolen på Gran Canaria er det riktige for dere. Du vil få et bedre tilbud hjemme i Norge.
Et tilbud som imidlertid finnes, er Sjømannskirkens Familieveiviser. Dette er et gratis lavterskeltilbud for norske familier som oppholder seg på øya, med spisskompetanse på barn, unge og familier.
– Vi har et godt samarbeid med Sjømannskirken og de er viktige for mange familier her, forklarer rektor.
– Det holder ikke med reiseforsikring
Det er også en rekke praktiske ting som må på plass når man skal bo i utlandet. Fra et spansk personnummer (NIE) til helseforsikring eller dekning i den spanske trygdekassen, er det mye å forholde seg til i et ukjent byråkrati.
– Det holder ikke med vanlig reiseforsikring. Du trenger en forsikring i et spansk selskap, og du bør ha med europeisk helsetrygdkort, så du får akutt helsehjelp ved behov.
– Krever dere at barna har NIE for å gå her?
– Nei, det er ikke et krav vi må ha. Men om de skal være med på noe i samfunnet, trenger de NIE. Det er jo egentlig pålagt, men mange dropper det. Da blir det vanskelig å delta på lik linje med andre i samfunnet, forklarer Paulsen.
Hverdag i varmen
– Til slutt, hva sier barna selv er det beste med å gå på skole her?
– Jeg tror mange opplever at de får mer tid sammen som familie. Folk har ikke de samme forpliktelsene, og det gir rom for å være mer sammen. Det tror jeg ungene merker, sier Paulsen.
Men helt til slutt må rektoren få sagt det én gang til:
– Det er vanlig hverdag her også. Det er viktig å huske på. Man skal ikke hit på ferie – bare til en litt varmere skole.
