Så mange søkte om aktiv dødshjelp på Kanariøyene

24 personer har søkt kanariske helsemyndigheter om aktiv dødshjelp i årets første halvdel. Det var 15 menn og ni kvinner som søkte.

Det er én mer på seks måneder enn i hele 2022, da totalt 23 personer søkte om aktiv dødshjelp.

I tillegg er 15 saker under behandling for øyeblikket, ifølge det kanariske helsedepartementet.

Etter at loven som gjør det mulig å søke om aktiv dødshjelp trådte i kraft 25. juni 2023, har 55 søknader kommet inn.

Så langt i år har ni personer gjennomført prosessen og dermed valgt å avslutte sitt eget liv med medisinsk hjelp.

Siden loven trådte i kraft har 22 personer tatt dette valget på Kanariøyene.

Litt over halvparten fikk gjøre dette hjemme, men mange gjorde det også på sykehus.

370 i Spania

På nasjonalt nivå har 370 mennesker fått hjelp til å dø de siste to årene.

I løpet av den tiden har mer enn tusen mennesker sendt inn en søknad, men mange har også fått avslag på grunn av deres situasjon eller som følge av implementeringsproblemer med den nye loven.

Flest med nevrodegenerative sykdommer

Blant de som har mottatt hjelp til å dø, er nevrodegenerative sykdommer (som ALS og multippel sklerose) mest vanlige som årsak i Spania.

I andre land som tillater aktiv dødshjelp, slik som Belgia, Canada og Nederland, er 80% av sakene terminale pasienter, altså personer med en uhelbredelig sykdom som trolig vil dø snart. I disse landene er det kreft som topper listene over årsaker til at folk velger å be om aktiv dødshjelp. I Spania har rundt halvparten av søkerne kreft.

Forbudt i Norge

I Norge er aktiv dødshjelp forbudt og reguleres av straffeloven om drap, som har en strafferamme på 8 - 21 år, men norsk lov åpner for at straffen kan settes under minstestraffen når noen har blitt drept med eget samtykke.

Også medvirkning til selvmord er forbudt etter norsk lov, og kan straffes med inntil 21 år i fengsel.

I Norge valgte Strafflovkommisjonen i Stortinget å opprettholde forbudet da loven ble gjennomgått i 2009. I en ny versjon av Straffeloven fra 2015 ble forbudet mot aktiv dødshjelp opprettholdt.

Flertallet er for i Norge

Ipsos gjennomførte i 2019 en undersøkelse som viste at 77 prosent var for aktiv dødshjelp, ifølge VG.

25 prosent av de som støttet et slikt forslag mente det burde være opp til hver enkelt, 52 prosent at det kun bør tillates i spesielle tilfeller og 23 prosent var helt uenig i en legalisering.

Lov i flere land

Aktiv dødshjelp ble tillatt i Portugal samme år som i Spania, i 2021. Det er også tillatt i Nederland, Belgia, Sveits og Luxembourg.

Sveits har derimot ikke tillatt aktiv dødshjelp, men det er ikke straffbart å bistå personer som ønsker å ta sitt eget liv. Dette har åpnet for en praksis der frivillige organisasjoner hjelper personer, inkludert utlendinger, som vil avslutte eget liv.

Også Tyskland har legalisert assistert selvmord.

En omstendig prosess

For å få aktiv dødshjelp eller assistert selvmord i Spania, kreves det en omstendig prosess.

Først skal en komité evaluere om personen kan få innvilget aktiv dødshjelp. Avgjørelsen deres kan ankes videre til domstolene. Denne prosessen kan ta tid, og noen har mistet livet mens de ventet på svar.

Smertelindring og god behandling skal komme først, for å sikre at loven ikke blir en hvilepute for hverken pasienter eller leger.

En vanskelig posisjon for legene

Likevel står legene som skal hjelpe pasienter til å dø i en vanskelig posisjon.

Loven er klar på at leger som ikke ønsker å bidra til aktiv dødshjelp, snarest må videresende pasienten til en overordnet.

Retten til en verdig død skal ikke fratas pasienter som ønsker dette, og retten til å ikke ta et liv skal heller ikke fratas leger og helsepersonell.

Likevel mener enkelte at legen aktivt bidrar til dødshjelp ved å henvise til en lege som er villig, noe som skaper et etisk dilemma.

Legene som er negative til aktiv dødshjelp i Spania har blitt satt på en egen liste, men ikke alle ønsker å stå oppført på denne. Flere legeforeninger har tatt til orde for at det er legene som er for aktiv dødshjelp som bør stå på en slik liste.

Slik er prosessen

Myndige personer som lider av en alvorlig og uhelbredelig sykdom, eller kronisk og invalidiserende tilstand som forårsaker «utålelig fysisk eller psykisk lidelse», uten mulighet for å bli bedre, kan ha rett på aktiv dødshjelp.

I tilfeller hvor pasienten ikke mentalt er i stand til å be om dette, må vedkommende på forhånd ha signert et livstestamente eller annet juridisk dokument som bekrefter at de ønsker å dø, og under hvilke omstendigheter dette eventuelt kan utføres.

Kommisjonen som skal avgjøre om en person mottar slik dødshjelp eller ikke, består av fem leger, to sykepleiere og fem advokater.

For at søknaden skal vurderes må personen som ønsker å dø sende inn to separate, skriftlige søknader, med minst femten dagers mellomrom.

Når søknaden er mottatt skal den ansvarlige legen gå nøye gjennom prosessen, hvilke muligheter pasienten har for å bli bedre, samt mulighetene for smertelindrende behandling.

Denne prosessen må gjentas ved begge søknader.

Etter dette får personen nok en gang tilbud om å trekke søknaden sin. Den ansvarlige legen må deretter diskutere saken med en separat lege, som har ti dager på seg til å bekrefte at kravene er oppfyllt.

Først da vil søknaden bli sendt til evalueringskommisjonen, som tar en endelig avgjørelse på om personen har rett på aktiv dødshjelp.

Blir søknaden avvist her, kan søkeren anke via domstolene.

Trenger du noen å snakke med?

• Mental Helse Hjelpetelefonen: Telefon 116 123 i Norge eller +47 91 116 123 fra utlandet (hele døgnet)
• Kirkens SOS: Telefon +47 22 40 00 40 (hele døgnet)
• Er du i nød: Ring 112 (på Kanariøyene) og 113 (i Norge).
• Du finner flere tjenester på Psykiskhelse.no.