Calimastøvet er ikke bare plagsomt, men også helseskadelig og potensielt dødelig, viser forskning.

Sahara-støv gir ekstremt dårlig luftkvalitet på Kanariøyene

Forskning viser klar kobling mellom økt dødelighet og calima blant disse pasientene. 

Publisert

Et massivt lag med Saharastøv har lagt seg som et teppe over Kanariøyene etter at stormen Dorothea passerte øygruppen i forrige uke. Støvfenmenet kalles calima, og kan være direkte helseskadelig. 

Spesielt Lanzarote og Fuerteventura er hardt rammet, med støvnivåer som nærmer seg de ekstreme verdiene under den såkalte supercalimaen i 2020. 

Sikten har falt til så lite som 1 000 meter på det verste, og luftkvaliteten er vurdert som «ekstremt ugunstig»  på store deler av øygruppen.

Helsefarlig luft

I Puerto del Rosario på Fuerteventura ble det registrert verdier på 999 på luftkvalitetsskalaen, hvor alt over 300 regnes som farlig. 

Costa Teguise fulgte tett etter med en verdi på 783.

Dette er verdier som nærmer seg nivåene fra 2020.

Gran Canaria er også kraftig rammet, med ekstremt dårlig luftkvalitet i blant annet hovedstaden Las Palmas (over 600) og i Pozo Izquierdo, der verdiene nådde 800 i går. 

På Tenerife har steder som El Médano, Santa Cruz og Candelaria hatt verdier godt over den farlige grensen, mens La Palma også har opplevd kritiske nivåer i La Breña og Santa Cruz.

På verdensbasis er det få steder med så dårlig luftkvalitet som Kanariøyene akkurat nå.

Verdiene kan sammenlignes med de mest forurensede områdene i India. 

Så kraftige calimaer forekommer ikke ofte, men årlig er det rundt 20 calimaer på Kanariøyene - de fleste milde og kortvarige. 

Ikke like ille som i 2020 – foreløpig

Selv om denne runden med calima er alvorlig, har det ennå ikke nådd nivåene fra februar 2020, da Kanariøyene opplevde den mest ekstreme calimaen noensinne.

Den gang var støvkoncentrasjonene så høye at alle flyplassene på øyene måtte stenge i to dager, og tusenvis av reisende ble sittende sandfast på øygruppen.

På Lanzarote ble det mandag målt mellom 1 000 og 1 800 mikrogram PM10-partikler i luften, ifølge Sergio Rodríguez fra forskningsinstitusjonen IPNA-CSIC på Tenerife.

Slik så det ut på Gran Canaria-flyplassen da ekstremcalimaen rammet øygruppen i februar 2020.

Fortsetter

Ifølge det statlige meteorologiske instituttet Aemet er det lite håp om bedring i dagene fremover. 

Onsdag ventes fortsatt høye støvkonsentrasjoner, kombinert med vindkast på over 70 km/t på Lanzarote og Fuerteventura.

Helsemyndighetene råder innbyggerne til å holde seg innendørs, unngå fysisk aktivitet utendørs, og bruke munnbind eller helst FFP2 støvmaske dersom de må oppholde seg i den forurensede luften. 

Dører og vinduer bør holdes lukket for å unngå at støvet kommer inn. 

Helseplager

Calimaen kan være skikkelig ubehagelig, og det er ikke uten grunn. 

De små støvpartiklene som fyller lufta, kan komme langt ned i lungene og skape trøbbel, spesielt for dem som har astma, KOLS eller andre pusteproblemer. 

Selv de som vanligvis er friske, kan merke det på kroppen – sår hals, hoste, kløe i øynene og kanskje til og med en dunkende hodepine, er ikke uvanlig. 

Hvis du puster inn den forurensede luften over tid, kan det på sikt også påvirke hjertet. Forskning har blant annet knyttet calima til økt dødelighet blant pasienter med hjertesvikt. 

Calima, et værfenomen der sand og støv fra Sahara legger seg i luften, skjer som regel på Kanariøyene. Men det kan også forekomme på Costa Blanca og ellers langs sør-kysten i Spania.

Små partikler, stor risiko

Hovedproblemet med calima er de bittesmå støvpartiklene.

Ifølge en studie publisert av det spanske forskningsrådet CSIC og institutt for agrobiologi, kan disse partiklene trenge dypt ned i luftveiene og forårsake betennelser i lungene. 

Saharastøv kan være livsfarlig for hjerte- og lungesyke

For mennesker med astma, KOLS eller hjerteproblemer kan slike episoder være direkte farlige.

Luftforurensning er en av verdens største helseutfordringer og forårsaker rundt 8 millioner dødsfall hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Det gjelder spesielt i byer, hvor utslipp fra biler, industri og forbrenning av biomasse gir dårlig luftkvalitet. 

Tett calima på Kanariøyene i 2020. Foto: Privat

Men det også ørkenstøv fra Sahara spiller en stor rolle, særlig på Kanariøyene, ifølge forskere fra Universitetssykehusene på Kanariøyene og Institutt for naturprodukter og agrobiologi i det nasjonale forskningsrådet i Spania, CSIC. 

Saharastøv og helserisiko

Mens WHO anbefaler at vi ikke bør eksponeres for mer enn 50 mikrogram svevestøv (PM10) per kubikkmeter luft i løpet av et døgn, kan nivåene på Kanariøyene under calima nå mellom 50 og 500 mikrogram – og i ekstreme tilfeller, opp til 3200 mikrogram per kubikkmeter luft.

Kobling til dødelighet

Forskning utført på Universitetssykehuset på Kanariøyene og publisert i Journal of Clinical Medicine viser en klar sammenheng mellom høy konsentrasjon av ørkenstøv og dødelighet hos pasienter med hjertesvikt, ifølge forskningsrådet. 

Studien, som analyserte data fra 829 pasienter innlagt med hjertesvikt mellom 2014 og 2017, fant at 86 % av dødsfallene blant disse pasientene skjedde når det var calima med over 50 mikrogram per kubikkmeter luft. 

Powered by Labrador CMS