San Bartolomé de Tirajana vil skaffe 5.000 nye boliger til fastboende
Legger frem kraftpakke mot skyhøye boligpriser og hjemløshet.
Annonse
De siste årene har det blitt stadig vanskeligere for vanlige folk å bo i San Bartolomé de Tirajana, Gran Canarias største turistkommune.
Årsaken er rekordhøye boligpriser som fortsetter å stige, blant annet som følge av flere ferieboliger.
Nå sier kommunen at de har løsningen: Et omfattende boligprogram med over 5.000 nye boliger, hjelp til leietakere, rehabilitering av gamle leiligheter – og støtte til innbyggere som lever under uverdige forhold.
I dag er det nesten umulig for en vanlig lønnsmottaker å finne et sted å bo her, ifølge Alejandro Marichal, varaordfører i kommunen.
Annonse
– Fordi vi har gått over 20 år uten offentlig boligbygging, og heller ikke har sett private prosjekter av betydning som dekker de reelle boligbehovene. Det har ført til økte priser og at det i dag er uoppnåelig å bo i San Bartolomé for en gjennomsnittlig arbeider. Mange som er født her har måttet flytte til andre kommuner, sier Marichal.
Vil frigjøre tomter til over 5 000 boliger
Løsningen består av tre hovedgrep, ifølge Marichal.
Først og fremst skal kommunen bygge selv, blant annet gjennom det kommunale selskapet Gesvisur, og samtidig legge til rette for private utbyggere.
Annonse
13 reguleringsplaner er nå under endring for å frigjøre byggeklare tomter, og målet er klart:
– Vi vil frigjøre tomter for å bygge over 5 000 boliger. Flertallet vil være private utbyggingsprosjekter. 70 % vil være boliger på det frie markedet, og 30 % beskyttede boliger, forklarer han.
Et av områdene som allerede er klart, er El Hornillo, med plass til 300 eneboliger.
I tillegg nevnes områder som Lomo de Maspalomas og Canódromo.
Annonse
Senker terskelen for støtte til bolig
Parallelt skal kommunen gi boligstøtte til folk som allerede bor i kommunen, men som sliter med husleien.
En million euro er satt av, og ordningen er rettet mot vanlige arbeidstakere, som på mange måter anses som kommunens nyeste "sårbare gruppe".
Foreløpig er det innvilget støtte til 54 personer eller familier, men kommunen vurderer å justere reglene slik at flere kan kvalifisere.
Annonse
– Vi har innsett at vi kan åpne opp mer. Vi var veldig restriktive. Vi kommer til å fjerne noen grenser og heve dem. For eksempel sa vi at bare de som tjente minimumslønn kunne søke, men det finnes personer som jobber deltid. De tjener mindre enn minstelønn, så vi vil fjerne den nedre inntektsgrensen, men uten å fjerne kravet om at man må være i arbeid.
I tillegg vil Marichal heve den øvre grensa for når folk kan få innvilget hjelp utenom det vanlige sosialsystemet.
– Det finnes familier hvor begge jobber og sammen overstiger grensa på 37 000 euro i årsinntekt. En annen ting er at vi krevde at man måtte være folkeregistrert på adressen man leier, men i praksis er det mange som kanskje leier en bolig men fortsatt er registrert hos foreldrene. De ble utelatt.
Gamle boligområder rehabiliteres for millioner
Det andre grepet i boligpolitikken handler om rehabilitering. Kommunen har fått gjennomslag for støtteordninger fra både spanske og EU-midler, og er allerede i gang med prosjekter til en verdi av 10 millioner euro.
Totalt er det søkt om nesten 16 millioner.
– Vi har en boligmassen som er svært gammel. De oppfyller ikke krav, spesielt når det gjelder tilgjengelighet. Det finnes folk med mobilitetsproblemer som bor i tredje, fjerde eller femte etasje, og som sier så smertefulle ting som at de kan gå ukevis uten å kunne komme seg ut på gaten, fordi de ikke har heis.
Blant områdene som allerede er under arbeid, er Castillo del Romeral, Grupo IFA, La Paz og Santa Águeda.
Nå planlegges også rehabilitering i Las Llaves og Montaña Clara i San Fernando.
120 nye boliger på vei – skal ikke være sosialboliger
Kommunen har også inngått et samarbeid med det regionale selskapet Visocan, som blant annet innebærer mulig kjøp av 20 boliger i Castillo del Romeral.
I tillegg skal det bygges 120 nye boliger fordelt på tre områder: Castillo, Lomo de Maspalomas og Santa Águeda.
Disse skal etter planen ikke være sosialboliger, men selges til folk som ønsker å etablere seg i kommunen.
– Men vi lager en egen forskrift som gir prioritet til dem som har bodd lenge i San Bartolomé. Innenfor lovens rammer ønsker vi å prioritere innbyggere, sier Marichal.
Vil gjøre ulovlige bosetninger lovlige
Et annet tiltak handler om å finne løsninger for folk som i dag bor i såkalte infraviviendas – provisoriske eller ulovlige boliger.
Det finnes over 100 slike husstander i kommunen, ifølge en oversikt kommunen har laget, men som enda ikke er ferdigstilt. Tallet kan derfor være enda høyere.
Kommunen forhandler nå med de to største jordeierne i området, familien Condal og familien Bonny, for å regulere disse områdene, slik at folk kan bli boende og få tilgang til offentlige tjenester.
Canariavisen har tidligere omtalt en slik bosetning, som ligger på kommunegrensa mellom Mogán og San Bartolomé de Tirajana.
Ingen støtte til å regulere leiemarkedet
Selv om boligprisene er høye og mange bor i campingbiler, ønsker ikke kommunen å regulere leiemarkedet eller innføre makspriser, slik den nye boligloven regjeringen i Spania innførte i 2023 åpner for.
– Vi vurderer det ikke fordi vi mener det verste kommunen kan gjøre er å gripe inn i markedet. Vi forsvarer en mer liberal boligpolitikk. For det første finnes det boliger som står tomme fordi de ikke leies ut. Hvis vi i tillegg innfører en regulering for å begrense leieprisene, vil tilbudet minke ytterligere, mener han.
Nettopp muligheten for offentlige styrte pristak i pressområder, som var en del av Sánchez-regjeringens boligpakke i 2023, førte til at mange eiere valgte å ta boligene sine av leiemarkedet.
Dette forsterket problemene i et allerede presset boligmarked.
Kommunen planlegger i stedet investeringer på nesten 50 millioner euro de kommende årene, og mener satsingen er den største i San Bartolomés historie.
Økende antall hjemløse – vil ha oversikt
Et annet tema som bekymrer lokalpolitikerne i Gran Canarias største feriekommune, er økningen i antall hjemløse.
Kommunen vil nå gjøre en kartlegging og har inngått en avtale med en sosial stiftelse for å få oversikt over alle som mangler tak over hodet.
Flere av de som er hjemløse i kommunen, er utlendinger som opprinnelig flyttet hit med en drøm og havnet utpå.
– Når vi har kartleggingen, vil vi vite hvem som er folkeregistrert, hvem som er utlendinger, hvem som har rusproblemer eller psykiske lidelser. Da kan vi gi dem en tverrfaglig oppfølging. Mange er utlendinger, og vi kommer til å be konsulatene om hjelp. Jeg sier det klart: Vi må også snakke om hjemsendelser, sier Marichal.
Innsats mot utkastelser
Når folk mister evnen til å betale husleie, men likevel blir boende, er det snakk om husokkupasjon.
Selv om leietaker i mange tilfeller har rett til å bli i boligen over tid likevel, blir de til slutt kastet ut om ikke partene kommer til enighet.
Kommunen har i dag to midlertidige boliger i Tunte for akutte tilfeller som utkastelser.
– Dette er et boligprogram vi aldri har sett maken til i denne kommunen, og som ingen andre kommuner har, konstaterer Marichal.
