Trygve Skaug på Gran Canaria for første gang

Det er første gang Trygve Skaug besøker Gran Canaria – og fiskelandsbyen Arguineguín. Sjømannskirken er fylt til randen av håpefulle fastboende og turister, pensjonister, ansatte og konfirmanter. Calimaen er endelig over, himmelen er klar og kveldens konsert får en perfekt, tilsynelatende støvfri ramme.

På plakaten utenfor beskrives Skaug som «en av Norges mest folkekjære artister». Melodiene hans har preget norsk radio og berørt hjertene til mange. Nå har han altså nådd scenen i Arguineguín.

Klokken 18 sharp er han klar som himmelen, og publikum får nyte en nydelig backdrop for kveldens konsert. Backdrop er kulissene som vanligvis rigges som bakteppe, mens her stiller naturen virkelig opp og skaper det fineste utgangspunktet.

– Han og John Travolta er på øya vår, sier en publikummer lattermildt i det dørene åpner. 

Vakker musikk, poesi og hverdagshistorier

Under konserten deler Trygve egne sanger, fortellinger og dikt fra boka si – en av mange. Han fleiper med publikum og forteller at han har «tømt garasjen» og har litt stæsj og merch utenfor etterpå, for dem som er interessert.

– Det er ganske få ord og mye luft på sidene mine, så de kan jo brukes som hyttebok eller notatbok i tillegg, sier han spøkefullt.

Publikum ler – igjen. Han spiller viser og gir publikum tillatelse til å sovne underveis, men holder likevel trøkket godt oppe med både pappavitser ettersom han nå har pusha 40, historier fra loppemarked i Sverige, og Alf Prøysens vise om å få jenta opp på stanga...

Ja, det var ei sykkelvise, altså.

Underveis får han folk til å klappe, noen tørker en tåre eller to, og alle blir lært opp til å svare «vær så god» når han sier takk. Det er lett å forstå hvorfor han kaller dem #verdensfinestepublikum.

Etter halvannen time er konserten over. Trygve er klar for «garasjesalget» utenfor – og køen til signering blir lang. Etter en halvtimes tid, når det bare er LP-plater igjen, donerer han dem til kirken.

– De kan dere selge her og la inntektene gå til nytt lydanlegg, sier han til kirkemusikeren David Tangen. Tangen er svært takknemlig for støtte til nytt lydanlegg. Kanskje er det klart til neste gang artisten besøker øya?

– Granca, Granca, Granca

Etter konserten setter Trygve seg ned med Canariavisen. Det blir kjapt tydelig at dette er første gang han besøker øya.

– Jeg har jo mange venner som har vært her. Og så kan jeg sangen Granca, Granca, Granca, ler han, og synger noen toner. 

– Den har vi sunget mye for å lade opp til turen.

Han reiser sammen med familien mens det er høstferie i Norge, og knappe to timer etter at flyet landet, sto han på scenen i Sjømannskirken.

– Jeg har gledet meg til å komme hit og se hva dette egentlig er for noe. Jeg har josett det mange ganger – spesielt på 17. Mai når det sendes bilder fra feiringen i utlandet, sier han og smiler.

– Jeg visste jo at dere så veldig hyggelige ut! Det stod virkelig til forventningene, sier han.

Les også: 

Will Smith: - Jeg flytter til Gran Canaria

– Plass til alle

Det er ikke første gang Trygve spiller i en sjømannskirke, men første gang i den største av dem alle.

– Jeg har spilt noen steder før, blant annet i Albir og Villajoyosa. I Albir møtte jeg en mann som hadde vokst opp i Norge og var en gammel krigsveteran. Han sleit med mye greier som oppsummerte noe jeg selv har tenkt om Sjømannskirken. Han sa: «Hjemme føler jeg at jeg ikke kan gå inn i kirken, men her føler jeg at det er plass til meg uansett.»

– Det traff meg. Det er jo det Sjømannskirken handler om – å være en havn. Og det er ekstra passende å sitte her ved sjøen og se ut mot havna, sier Trygve.

– En trygg havn – også gjennom poesi og sang

Sjømannskirken beskrives ofte som en trygg havn når man er langt hjemmefra. På spørsmål om tekstene hans kan fungere på samme måte, blir han betenkt og ydmyk.

– Tja, jeg håper folk sitter igjen med en følelse av støtte, og kanskje et lite «heiarop» inn i hverdagen. Jeg spiller sjelden med en fast plan – jeg prøver heller å kjenne på rommet og spille det som passer akkurat der og da, finne ut hvem folka jeg har foran meg er, sier han omtenksomt.

– Jeg håper jeg har noen låter som er så åpne at jeg ikke bestemmer hva de handler om. Det er litt som et åpent klesstativ – man kan henge opp sitt eget våte tøy og lufte det man selv trenger, sier han.

Les også: 

Lege ut mot solfrykt: - Sol er livsnødvendig

Det er tydelig at det er ikke bare tonene som treffer, også ordene. Flere i salen virker berørte av sangen artisten har skrevet til bestefaren. Flere tenkte på sine egne minner og det som aldri ble mulig å vise frem fra livet her og nå, uttrykte publikum etter konserten.

– Horisontaldager og solseng

Oppholdet på Gran Canaria er kort – Trygve reiser hjem allerede onsdag – men planene er klare.

– Etter en hektisk periode ser jeg for meg flest mulig «horisontdager». Jeg vil bare sitte ved havet og se utover, sier han.

Vi kan få inntrykk av at han skal sitte ved sjøen og finne sin indre fred, men etterpå avslører han at han egentlig er veldig glad i strand og solseng.

– Hadde jeg hatt mer tid, kunne jeg tenkt meg en båttur og gjort flere aktiviteter. Men jeg er veldig glad for at familien får en hel uke her, selv om jeg drar tidligere.

– Litt mer himmel over, litt mer avgrunn under

Å spille i et kirkerom gir noe ekstra, mener han.

– Det er annerledes enn å stå på en scene i et kulturhus eller en pub. Når man spiller i en kirke, får tekstene et ekstra lag. Det er liksom litt mer himmel over og litt mer avgrunn under. Man hører ting på en annen måte.

Publikum blir en del av «bandet» denne kvelden. De synger med på en Barbara Streisand-inspirert tekst, alle skal med på “A woman in love”. Kirkemusiker David blir også løftet frem – både i ord og i handling.

Ny plate kommer i oktober

Et par av låtene publikum fikk høre er splitter nye og ikke utgitt ennå.

– Det var gøy å teste litt nytt materiale her, sier han. Skaug forteller at i oktober kommer ei ny plate. Den heter Monumental, og kommer sammen med barneboka “Himmelgutten”. Når det nærmer seg jul er han aktuell med sin årlige juleturné med tittelen “Seine natt desember”.

Og mens han spiller en norsk versjon av sangen “Jeg vänter”... på den käraste med ögon blå», om en kjærlighet han selv håper å finne, danser de blå skoene hans om kapp med overkroppen. For er det noe Trygve nailer, så er det en slags inderlig vals med gitarene sine. De har han både navngitt og lært å takke for seg, og sender vennlige bukk med gitarene i hånda.

Publikum fikk alt fra den käraste med ögon blå, til dansende blå sko på scenen, varme tekster, ettertenksomhet og latter - og en kveld som vil bli husket lenge.

Les også: 

John Travolta landet på Gran Canaria i eget fly