Lege ut mot solfrykt: - Sol er livsnødvendig
Den norske legen retter kritikk mot solkrem-industrien og har en klar oppfordring til nordmenn med solfrykt.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Torkil Færø ønsker å tilbringe vinteren på Kanariøynene. Årsaken er enkel: Sol er kroppens reneste energikilde, mener han.
Når temperaturene begynner å synke, og mørket blir en større del av hverdagen – økes salget på flyrutene til Gran Canaria fra Norge.
Høysesongen er fra oktober til mars, i vinterhalvåret, og både SAS og Norwegian setter opp direkteruter fra Nord.
Gran Canaria er for mange nordmenn mer enn bare et feriemål – det er helsebringende.
Annonse
Lege og forfatter Torkil Færø mener dette handler om langt mer enn bare ferieglede: Det handler om selve energien som sola gir.
– Vi er levende solcellepaneler, sier han og fortsetter:
- Det viktigste er å forstå at sol er energi, og kroppen vår er laget for å utnytte denne energien, sier Færø.
Helseeffekten du kan måle på pulsen
Annonse
Færø har i mange år sett hvordan nordmenn, særlig fra nord, opplever dramatisk bedre helse når de reiser til solfylte steder.
Ikke bare føler de seg bedre – hele kroppen fungerer bedre.
– Vi kan måle det direkte. Folk får økt pulsvariasjon (HRV), noe som er et tydelig tegn på bedre helse. Mange dobler denne verdien bare ved å være i sola. Jeg kjenner ingen andre tiltak som har samme effekt, forklarer han.
"Mangelen på sol er åpenbart med på å gjøre nordlendinger sykere."
Annonse
Det er ikke så rart at det er så mange som trekkes mot vinterlyset på Gran Canaria og nærhet til den store gule kula på himmelen. Det er ikke bare varmen som gjør oss godt.
Misforståelsen som koster oss helsa
Til tross for at sola er svært helsebringende, har den i flere tiår vært omgitt av frykt og advarsler.
Færø peker på en misforståelse som oppstod på 60–70-tallet:
Annonse
– Forskere barberte mus, utsatte dem for isolert UV-stråling og konkluderte med at sola var farlig. Mus er nattdyr, så studien var egentlig helt absurd. Denne feiltolkningen kan likevel ha bidratt til det vi har sett i flere tiår; frykt for solens skadelige effekter og en solkremindustri som har tjent enorme penger på å selge beskyttelse mot sola, mener Færø.
Han viser til store befolkningsstudier fra Sverige og Storbritannia som tvert imot tyder på at mennesker som får mest sol lever lenger – også de som får hudkreft.
– Solkrem beskytter mot å bli solbrent, men ikke mot melanom. Vi har allerede verdens beste beskyttelse i huden – melanin, et molekyl som har bestått evolusjonens test i 550 millioner år, mener Færø.
Melanin er altså et molekyl som gjør at vi får en deilig og frisk farge i huden, samt at den er langt mer trofast enn solkremen som beskyttende faktor for helsa vår, ifølge Færø.
Det er dog viktig å skille mellom hva som er melanin, og hva som er melanom.
Vi kan lett la oss forvirre av begrepene milanin og melanom: Ordene er like, men melanom er en type hudkreft, som oppstår når melanocyttene (celler som lage melanin) begynner å vokse ukontrollert.
Melanin beskytter huden, mens melanom er den uønskede kreften i pigmentcellene våre.
Sol som medisin – på cellenivå
Færø, kjent for bøker som “Pulskuren” og “Hvilekuren” skriver nå på boka som har arbeidstittelen “Solkuren”.
I denne utforsker han hvordan sola påvirker kroppen vår på grunnleggende nivå. Han forklarer at sollyset setter i gang hundrevis av prosesser:
- UV-stråler frigjør nitrogenoksid som senker blodtrykket og bedrer sirkulasjonen.
- Kroppen produserer endorfiner – naturens egen smertelindring.
- Økt serotonin på dagen når vi er i solen, blir til melatonin om natten, noe som gir bedre søvn og døgnrytme.
Infrarødt lys trenger helt inn kroppen, til og med inn i hjernen og effektiviserer cellenes energiproduksjon.
– Tenk hvor absurd det ville være om endorfiner, som lindrer smerte og gir velvære, skulle være helseskadelig. Alt tyder på det motsatte: Sol er livsnødvendig, sier Færø.
Gran Canaria – mer enn ferie
Noen forbinder Gran Canaria med «harry Syden-ferie". Færø mener dette bildet er urettferdig.
– Det er helsebringende å reise til Kanariøyene. Mange merker nok på kroppen hvor stor forskjellen er. For dem handler det ikke om billige drinker og strandliv, men om å kunne leve bedre med mindre smerte, mer energi og et sterkere immunforsvar.
I tillegg kan en ta høyde for at det enklere å komme seg mer ut på Kanariøyene, og mange er i aktivitet på en helt annen måte enn hjemme i vintermørket.
- Sol på resept
Dr. Færø beskriver noen av pasientene han møter i vinterhalvåret som bleke, vandrende zombier, en konsekvens av for lite sollys, som tapper oss for mer energi enn vi kanskje har vært klare over.
– Å eksponere seg for sol er blant de aller viktigste helsetiltakene vi kan gjøre, sier han og følger opp:
– Den er gratis og lett tilgjengelig.
Færø går så langt som å si at tilgang på sol burde være en del av helsetilbudet i Norge.
– Hvis vi mener alvor med likeverdig helsetilbud, burde alle som bor nord for, ja, si Trondheim da, få to uker i Syden hver vinter. Det ville sannsynligvis vært billigere å subsidiere reiser enn å reparere skadene av solmangel i form av for eksempel diabetes, MS, kreft og hjertesykdom.
Han forteller at dødeligheten i Norge og andre land på høye breddegrader stiger med hele 25 % vinterstid, en forskjell han mener kan knyttes til mangel på sollys.
Lyset går dypere enn vi tror
Selv om vi kan tenke at vi ikke får sol i det hele tatt, kan Færø berolige oss. Selv på en kald vinterdag i Norge, uten at du blir brun, har solstrålene effekt. Lyset trenger gjennom både hud og klær.
Færø peker på studier som viser at selv en tynn t-skjorte slipper inn nok stråler til å gi kroppen signalene den trenger.
– Sola setter i gang prosesser vi knapt tenker over. Den lager D-vitamin i huden, frigjør endorfiner og styrker melaninproduksjonen, forklarer han.
Solkrem: Beskyttelse eller avsporing?
Han understreker at solkrem både beskytter og blokkerer:
– Solkrem kan hindre oss i å få viktige effekter fra sola – ikke bare D-vitamin, men også endorfiner og naturlig tilpasning. I tillegg kan solkrem lure oss.
Svenske studier viser at de som bruker mye solkrem ofte får større risiko for melanom, rett og slett fordi de oppholder seg lenger i sola uten kroppens naturlige alarm: at huden blir rød.
Færø legger likevel ikke helt solkremen på hylla. Han anbefaler å bruke den med fornuft, særlig hvis man kommer rett fra vinterbleke breddegrader til sterk sol.
Selv forbereder han huden med noen økter i solarium før lange seilturer i Karibia. Og når han må bruke solkrem, velger han mineralbasert med sinkoksid eller titanoksid – trygge og effektive, men ikke alltid populære, siden de etterlater en hvit hinne.
Gradvis tilvenning og sol uten briller
Den beste solbeskyttelsen, mener Færø, er gradvis tilvenning.
– Gartnere og fiskere, som er ute daglig, utvikler en jevn brunfarge og øker toleransen mot UV-stråler. Det er mer helsefremmende enn å gå fra null til alt på en sydenferie, sier han.
Han advarer også mot å bruke solbriller hele tiden:
– Øynene er kroppens lyssensorer. De sender signaler til kroppen om å klargjøre huden for sol. Bruker du solbriller konstant, kan du fjerne en viktig del av kroppens naturlige beredskap for å ta i mot solstrålene, tror Færø.
Selv seilte han fire uker i Karibia med UV-indeks på 13, uten å bli solbrent. Det mener han selv var takket være tilvenning og bevisst bruk av solbriller.
Myten om å bli solbrent for å herde huden
At man blir mer motstandsdyktig av å brenne seg, avviser Færø.
– Solbrenthet er skadelig, det et er ingen helsegevinst i det. Det er langt bedre å bygge opp melanin gradvis, og beskytte utsatte områder med hatt og klær, spesielt hode og skuldre er utsatt, sier han.
Gran Canaria som helsebase
Mange nordmenn reiser til Kanariøyene for hele vinterhalvåret, mens andre nøyer seg med to uker. Helseeffekten avhenger også av livsstilen der nede.
– Hvis du kombinerer sol med overdreven alkohol og nattfester, mister du mye av gevinsten. Men selv små doser sol hver dag gir enorm effekt. Ofte er en time nok, sier Færø.
Han peker på at kroppens behov for sol ikke handler om å ligge stekende på stranden hele dagen, men om jevnlig eksponering og tilpasning. Færø ønsker å høre historier om hvordan sol endrer livene til “kanarifuglene”
Som lege ser han hvor stor forskjell sola kan gjøre for pasienter – og han ønsker å høre flere historier.
– Vi har mye statistikk og forskning på mekanismene. Men jeg vil også vite mer om menneskene bak. De som opplever at livet blir radikalt bedre i sola. Der finnes det historier som bør løftes fram, sier Færø.
Han oppfordrer de som har opplevd radikal endring av sola, på helsa, til å ta kontakt med han.
Foredrag på Gran Canaria i mars
19. mars holder han foredrag på Sjømannskirken på Gran Canaria, med utgangspunkt i boka han jobber med, Solkuren.
Han antyder også at det kan bli flere foredrag og kanskje et mer fast forhold til øyene framover.
Canariavisen møter Færø i bobilen sin. Den har han har allerede planlagt å ta med seg til Kanariøynene og lurer på hvordan mulighetene er til å finne plass for den på noen av øyene.
– Kanskje blir Kanariøyene min egen vinterbase, slik mange nordmenn allerede har valgt, sier han med et smil og fortsetter:
– Jeg kunne tenke meg å tilbringe deler av året på Kanariøynene med mer sol og lys. Jeg ser hvor viktig det er, både for meg selv og for helsa til de jeg møter som lege.
