157 nasjonaliteter på én øygruppe

Kanariøyene har blitt et av verdens mest internasjonale øysamfunn, med innbyggere fra hele 157 land. 

Det viser en fersk studie fra de to offentlige universitetene på øygruppen – og forskerne kaller Kanariøyene selve «episenteret» for mobilitet i Atlanterhavet.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Island Studies Journal, tar for seg migrasjonsstrømmer på fem øyer og øygrupper i Nord-Atlanteren: Island, Azorene, Madeira, Kanariøyene og Kapp Verde – og her skiller Kanariøyene seg klart ut.

Den såkalte migrasjonsraten på Kanariøyene var oppe i 23,37 per tusen innbyggere mellom 2011 og 2020, ifølge forsker Luis Manuel Jerez-Darias ved Universitetet i La Laguna.

Sammen med Josefina Domínguez-Mujica fra Universitetet i Las Palmas har han brukt både tall og intervjuer for å kartlegge utviklingen.

Folk fra hele verden

Studien har ikke bare kartlagt antallet innvandrere, men også hvor de kommer fra. Og sju land stikker seg ut på Kanariøyene: Italia, Storbritannia, Tyskland, Venezuela, Marokko, Colombia og Cuba.

Hele 60 prosent av alle innvandrere på øygruppen kommer nemlig fra disse landene. 

I studien peker forskerne på flere årsaker til at Kanariøyene har så mange nasjonaliteter på så liten plass. 

De trekker frem øyenes beliggenhet mellom tre kontinenter, arven etter kolonitiden, og sterke bånd til Spania og Portugal som viktige faktorer. 

Ikke lenger en utkantregion

Kanariøyene blir ofte sett på som en utkantregion, som følge av den store avstanden til Spania og Europa. 

Men ifølge forskerne er det på tide å revurdere dette. 

De mener øygruppen har blitt et område som både tiltrekker seg og sender ut folk i verden. 

– Dette har blitt nøkkelområder for å forstå menneskelig mobilitet i den globale tidsalderen, der det å være en øy ikke lenger betyr isolasjon, skriver forskerne.

Derfor flytter så mange hit

Ved hjelp av data fra FN, Eurostat og nasjonale statistikker, viser studien at de fleste øygruppene som er undersøkt har hatt netto innflytting siden 1990-tallet.

Det gjelder ikke minst på Kanariøyene, som har hatt befolkningsvekst i flere tiår. 

Studien peker også på et skifte i hva som driver folk til å bosette seg på Kanariøyene. 

– Det er ikke bare snakk om økonomisk migrasjon, men også livsstilsmigrasjon for de som har hjemmekontor eller pensjonerer seg, heter det i studien.

Blant nasjonalitetene finner vi også noen tusen nordmenn, i tillegg til alle som overvintrer eller langtidsferierer på Kanariøyene. 

Norske Asle Nersten innså raskt at dette var et marked han ville inn på. Han startet Nordic Connection i 2024, som spesialiserer seg på å hjelpe nordmenn som vil bo og jobbe fra Gran Canaria. 

En av tjenestene de tilbyr er nettopp kontorplass for digitale nomader, i Arguineguín sørvest på Gran Canaria. 

– Det er mange som kommer og har tatt permisjon eller har fått mulighet for hjemmekontor. Det er sikkert greit i et par måneder, men etter hvert savner du det sosiale og det får man hos oss, forklarer Asle til Canariavisen. 

Selv er han på øya seks måneder i året.  Han tror noe av det som tiltrekker så mange hit, er klimaet og livsstilen. 

– Det er noe med det å våkne opp og drikke kaffe i shorts hele året. Det gjør noe med deg og du får mer energi. Jeg føler faktisk at jeg får gjort mer her enn i Norge. Der er det mye mer stress og mas på kontorene. 

Mindre press i hverdagen får også tenåringsdøtrene til Asle nyte godt av. 

– De tar på seg sandaler og shorts og går på skolen. I Norge ble de utsatt for mer kles- og sminkepress. Det er easy living, ler han.

Startet familie på Gran Canaria

Også norske Ann Cathrin El Allaoui har slått seg ned på øya. Her har hun startet familie, eier restaurant med mannen og nyter dagene i stallen og på tur. 

– Det var så kjedelig i Norge. Jeg var bare 23 når jeg kom til øya og da var det enda mer kjedelig i Norge. Det var mer liv i gatene her enn hjemme og det var kult å jobbe i bar, forteller hun til Canariavisen. 

Nettopp det flerkulturelle samfunnet som har oppstått her, er en grunn til å bli, mener hun: 

– Det beste med å bo her er at jeg har mange gode venner fra ulike nasjonaliteter. Jeg liker å ha det litt fargerikt rundt meg, sier hun.