– Blir du glad i Lanzarote, reiser du aldri noe annet sted

Det er noe med roen her. Den merkes med en gang man setter føttene på den vulkanske jorda. Mens naboøyene ofte forbindes med neonlys og dunkende bass, tilbyr Lanzarote noe annet. En lavere hvilepuls.

– Det er noe med roen her. Jeg har vært et par ganger på Gran Canaria, men det tiltaler meg ikke, forteller Liv Jensine ærlig.

Det er ikke en nyforelskelse som binder Liv Jensine til Lanzarote. Det er et langt og trofast forhold som startet helt tilbake i 1991, da hun kom hit for å delta på en lederkonferanse. 

Siden da har hun sett øya vokse, endre seg og finne sin form, samtidig som hun selv har funnet sin plass i det vulkanske landskapet.

Hun husker et besøk til Puerto Rico på naboøya, og selv om hun anerkjenner at det finnes rolige kroker der også, var førsteinntrykket nok til å bekrefte valget hennes.

– Det er noe med roen her. Du kan trekke deg tilbake. Jeg har valgt Lanzarote, for blir du glad i Lanzarote, så vil du ikke reise noe annet sted, ler hun. 

Mer enn bare svart stein

Lanzarote blir ofte beskrevet som den svarte lavaøya, et karrig og nesten utenomjordisk landskap. Men Liv Jensine ser en helt annen fargepalett.

– De sier det er en svart lavaøy, men det er så mye farger og helt fantastisk! Nå er øya til og med grønn etter regnet. Jeg har aldri sett øya som bare svart lava. Det er så mye farger og så rolig. Vil du ha liv, kan du gjøre det, men du kan trekke deg tilbake og ha det helt stille og rolig. Derfor elsker jeg Lanzarote, fastslår hun. 

– Da får du oppleve mer

Hvis du skal gjøre én ting på Lanzarote, er rådet fra Liv Jensine enkelt: Lei bil og kjør ut på øya. 

– Da får du oppleve mer enn bare promenaden, sier hun. 

– Folk tror ofte at Lanzarote bare er stripa og stranden. Jeg tar alltid med venner til spesielle steder, så de får se øya på en helt annen måte. Oppe i fjellene finnes landsbyer som Haría, kaktusparken og kunstneren César Manriques hjem – steder mange aldri får med seg.

Hun legger til at roen og landskapet gjør noe med kroppen også, ikke bare hodet. 

– Jeg har revmatisme, og her ute i lavaområdene kjenner jeg virkelig forskjellen, forteller hun. 

For Liv Jensine er det dessuten godt å ha noe å gjøre når hun er her på langtidsferie. Selv er hun en aktiv dame, og til 70-årsdagen ønsket hun seg tur i paraglider. Det fikk hun. 

– I Norge er det for kaldt og rått, men her kan jeg fungere og virkelig nyte øya. Så om du bare har en uke eller to til badeferie, sørg for å kombinere det med å utforske øya – det er det som gjør Lanzarote helt unik.

Et sosialt ankerpunkt i endring

Som leder for Nordisk forening står hun i bresjen for et fellesskap som betyr mye for mange. På Lanzarote finnes det få andre nordiske tilbud, utenom Sjømannskirken. Som alt annet, har også foreningslivet merket etterdønningene av pandemien. 

Medlemsmassen har svingt, og ligger i år på rundt 70 medlemmer. Men Liv Jensine lar seg ikke skremme av tallene; aktiviteten er det ingenting å si på.

– På quizkveldene har vi like mange som ikke er medlemmer som er med på aktivitetene våre. I kveld var vi for eksempel 43 stykker på quiz!

Den "yngre" garden tar over

Hun forteller om hesteskokasting, sosiale sammenkomster og et tett samarbeid med Sjømannskirken. Men hun merker at tidene forandrer seg. Et generasjonsskifte er på gang.

– Folk er her i kortere perioder nå, merker jeg. Det er et generasjonsskifte. Før var vi oppe i 70 stykker på en quizkveld, men nå er vi veldig fornøyd om det kommer 40, forklarer hun.

Når Liv Jensine snakker om det kommende generasjonsskiftet og de «nye yngre» medlemmene, klarer hun ikke å holde latteren tilbake.

– Vi har fått mange nye yngre medlemmer, og da mener jeg 50-60-åringene, ler hun godt.

Selv om reisemønsteret endrer seg – der man før kom i oktober og ble til våren, er besøkene nå kortere og mer spredte. Stemningen er det likevel ingenting å si på.

Å drive foreningen tar hun også med største ansvar. 

– Det er sosialt og kjekt. Helt klart. Så er det jo selvsagt en utfordring av gjennomsnittsalderen i styret vårt er 75 - 85 år nå. De yngre som er her i kortere perioder kan jo ikke ta det samme ansvaret. Men det er utrolig gøy, avslutter hun.