Dette må være på plass

Det norske tankesettet er feil fra første dag. Mange familier tenker slik: ungen er norsk statsborger, går på norsk skole og har norske foreldre. Da er det norske regler som gjelder.

Slik er det ikke.

Den spanske loven om barns rettigheter gjelder alle under 18 år som befinner seg på spansk jord. Ikke bare de som bor der fast. Er ungen på øya, er barnet omfattet fra første dag.

Det betyr at du som forelder har mye å forholde deg til før du sier «ja» til å la 17-åringen ta seg et år i sola.

Det betyr at spansk barnevern kan gripe inn selv om oppholdet bare skal vare noen måneder. De trenger ikke spørre Norge først. Haagkonvensjonen, som både Norge og Spania har sluttet seg til, sier riktignok at det er landet der barnet bor til vanlig som skal ta de varige avgjørelsene. Men den sier også at landet barnet befinner seg i, kan sette inn hastetiltak.

I denne guiden tar vi for oss det kjedelige - men viktigste - rundt denne prosessen. 

Du finner også mye nyttig og praktisk informasjon om å flytte til Spania i vår store flytteguide. 

I praksis betyr det at hvis en norsk 17-åring i Puerto Rico havner i en situasjon der ingen voksen tar ansvar, kan spanske myndigheter overta omsorgen på stedet. Kanariøyenes egen barnelov gir dem hjemmel til å erklære midlertidig omsorgssvikt og ta over vergemålet med en gang, mens saken utredes.

Da er ikke bare barnet ute av foreldrenes hender. Det er ute av norsk jurisdiksjon også.

VG har tidligere beskrevet hvor tungt dette samarbeidet går. Sosialtjenesten på Gran Canaria kjente ikke til det norske barnevernet i det hele tatt, og fikk ingen dokumenter fra Norge. Norske myndigheter varslet Spania om 47 saker i den perioden VG undersøkte. Det finnes en kanal, via Bufdir, men den er treg og lite kjent.

Barnet må ha verge

Skolen skriver i sin spørsmål-og-svar-seksjon at en elev som bor alene og er under 18, må ha «en godkjent verge på Gran Canaria». De nevner tre løsninger: dele leilighet med en medelev over 18 som tar vergeansvaret, leie rom hos en vertsfamilie, eller bo hos slekt.

Det høres enkelt ut, men det er det ikke. Etter vergemålsloven er det foreldrene som er verger i Norge. Statsforvalteren oppnevner bare en ny verge hvis barnet står helt uten. Du kan ikke overføre vergerollen til en vertsfamilie ved å si det til skolen.

Derfor er det den spanske løsningen du må bruke. Spania anser nemlig enhver mindreårig uten tilstedeværende verge som et barn under potensiell omsorgssvikt. 

Det er her det blir mer komplisert enn mange tror. For at barnet skal ha en lovlig oppnevnt verge i Spania, må et såkalt «escritura de auxilio o extensión de la guarda» signeres og bekreftes hos notarius publicus i Spania. 

Da får en navngitt voksen på øya reell juridisk stilling. Notarstanden i Spania har gitt egne retningslinjer for hvordan dette skal gjøres, og de er ganske presise:

• Begge foreldre må signere. Det holder ikke med én.

• Vergen må selv møte og signere. Han eller hun må uttrykkelig påta seg pliktene: å ha barnet hos seg, sørge for mat, oppdragelse og et trygt miljø. Hvis barnet bor på hybel alene, må vergen være lett tilgjengelig på kort varsel.

• Dokumentet må være tidsbegrenset. Notarene anbefaler ett år, og aldri mer enn to.

• Slektskapet eller tilknytningen mellom barn og verge må dokumenteres.

• Notaren skal vurdere om begrunnelsen er god nok, og skal være ekstra grundig når vergen ikke er i familien.

Gjøres dette riktig, regnes vergen som barnets faktiske representant i Spania. Da er det ingen omsorgssvikt, og spansk barnevern har ingen grunn til å blande seg med mindre det oppstår akutte situasjoner som krever dette.

Det er avgjørende at vergen er noen du stoler fullstendig på, da de i praksis får midlertidig «foreldrerett» over barnet i Spania. 

Omsorg i praksis

Hvis man ikke har en vergeerklæring på plass, er det ordningen spanjolene kaller «guarda de hecho», altså omsorg i praksis uten juridisk grunnlag. Vergen har da ingen fullmakt til å bestemme noe på barnets vegne. Skal det tas en beslutning, må vergen i verste fall til retten. 

Dette kan som nevnt også anses som omsorgssvikt, dersom barnet for eksempel havner i vanskeligheter med politiet og ikke har en verge på stedet som kan ivareta deres rettigheter. 

Spanske påtalemyndigheter har lagt til grunn en enda strengere linje: hvis et barn får omsorg av noen som verken har juridisk myndighet over det eller hører til familien eller nære omgangskrets, skal barnet i utgangspunktet regnes som uten forsvarlig omsorg.

Med andre ord: en 17-åring som leier rom hos en norsk familie uten papirer på noe som helst, er i spanske øyne et barn i risiko. Og en 18-åring som deler leilighet med en 17-åring er ikke en verge. Han er en romkamerat. Han har verken myndighet eller ansvar. 

Det er også verdt å vite at spansk lov pålegger alle, og særlig folk som møter barn i jobben sin, å melde fra hvis de oppdager at et barn er i risiko.

De norske reglene

Folketrygden

Skal oppholdet vare minst seks måneder, må dere melde utflytting til Skatteetaten før avreise.

Er barnet under tolv måneder i utlandet, består medlemskapet i folketrygden. Et vanlig skoleår går derfor helt fint. Men er ungen ute mer enn seks måneder i året to år på rad, ryker medlemskapet i folketrygden. Dette får barnet tilbake når de flytter til Norge, men det er verdt å tenke på fordi det spanske trygdesystemet er komplisert å forholde seg til. 

Barnetrygd

For at foreldrene skal få barnetrygd må barnet være bosatt i Norge. Meldeplikten til NAV slår inn ved fravær utover vanlig ferie, og dere har 14 dager på dere til å varsle om flyttingen hvis dere mottar barnetrygd. 

Lånekassen

Elever ved godkjente norske skoler i utlandet kan søke vanlig støtte, og bostipend når de bor borte fra foreldrene. Det gjelder også ved Den norske skolen, som er godkjent friskole. 

Barnevernet i Norge

Foreldre har ingen plikt til å melde fra når de plasserer barnet sitt privat hos andre. Men hvis et barn i utlandet er i alvorlig fare, har norsk barnevernstjeneste plikt til å varsle myndighetene i landet der barnet er. Det går via Bufdir.

De spanske reglene

Registrering i Spania

Skal ungen være på Gran Canaria i mer enn tre måneder, må de registreres hos utlendingsmyndighetene i Spania. Det gjelder også mindreårige, med eget skjema EX-18 (Solicitud de inscripción en el Registro Central de Extranjeros).

Gebyret er i underkant av 15 euro. Da får barnet NIE-nummer (spansk personnummer for utlendinger), som trengs til det meste. Dette er en plikt, ikke et fritt valg. 

Registreringen går inn i «Registro Central de Extranjeros» og gjennomføres hos nasjonalpolitiet i Spania eller ambassaden i Norge. Snakker man ikke flytende spansk må man ha med seg tolk. 

Barnet får da et grønt registreringsbevis som viser at de har samme rettigheter til å oppholde seg i Spania som EU-borgere, takket være EØS-avtalen. 

Mange hopper over dette og tenker at «ingen sjekker likevel». I praksis stemmer det, med mindre barnet havner i klammeri med politi eller myndigheter. Da risikerer man bøter og i verste fall utvisning fra landet, selv om sistnevnte skjer sjeldent. Uten et NIE-nummer møter de dessuten en vegg hos alle offentlige tjenester, så det er gode praktiske grunner til å ordne dette. 

Folkeregistrering i kommunen

Er ungen over 16 og bor på en annen adresse enn foreldrene, går spanske «padrón»-regler ut fra at hun har foreldrenes samtykke til å bo selvstendig. Da kan barnet registreres som en voksen.

Registrering som bosatt i kommunen er lovpålagt hvis man bor der i mer enn 183 dager. Dette er ikke det samme som å melde utflytting fra Norge, men gir tilgang på kommunale tjenester og gjør at kommunen får tilskudd fra øvrige myndigheter basert på innbyggertall. 

Registreringen gjennomføres på kommunehuset og man må bestille time først. 

Les også: 

Derfor må du registrere deg i kommunen –⁠ og slik gjør du det

Helse

Europeisk helsetrygdkort gir rett til nødvendig helsehjelp i det offentlige spanske systemet. Det dekker ikke privatklinikker, og i turistområdene i sør er mye av det som ser ut som legevakt, privat.

Vanlig reiseforsikring dekker sjelden mer enn noen uker i strekk. Sjekk vilkårene. Vi anbefaler at man tegner en separat helseforsikring for barnet hos et spansk forsikringsselskap. 

En 16- eller 17-åring kan selv samtykke til behandling og anses som helsemessig myndig med mindre det er snakk om inngrep med alvorlig risiko.

Det finnes ingen enkel måte å registrere et barn i det offentlige helsevesenet på, uten at også foreldrene er registrert. Derfor er en forsikring som dekker barnet under hele oppholdet og det Europeiske helsetrygdekortet utrolig viktig. 

Alkohol og tobakk

Kanariøyenes barnelov er streng. Det er forbudt å selge eller gi bort alkohol og tobakk til noen under 18, også gratis, og også med foreldrenes samtykke. Mindreårige har ikke lov til å kjøpe eller drikke alkohol. Å drikke på gata er forbudt for alle.

Selve røykingen har derimot ikke vært forbudt for mindreårige i spansk lov. Bare salget og utleveringen. Det er foreslått endringer i tobakksloven som også gjør røyk, bruk av vapes og snus eller annen nikotin forbudt for mindreårige.

Kjøretøy

Moped kan man kjøre fra 15 år, lett motorsykkel fra 16, bil fra 18. Hjelm er påbudt.

Kriminalitet og trygghet

I det store og det hele er Kanariøyene en svært trygg destinasjon, med lite kriminalitet. Faktisk er hovedstaden på Gran Canaria, Las Palmas, blant de tryggeste storbyene i Spania. 

Men det betyr ikke at kriminalitet ikke foregår. Narkotika er lettere tilgjengelig på Gran Canaria enn mange steder i Norge. Det gjelder spesielt cannabis, som er straffefritt til eget bruk og allment akseptert i Spania på privat eiendom. 

Alkohol er også praktisk talt fritt tilgjengelig. Selv om aldersgrensen er 18 år, blir legitimasjon sjelden sjekket ved døra på utesteder.

Miljøet rundt utelivet er også vesentlig hardere, med mye salg av narkotika i turistområdene, ofte konsentrert rundt nattklubber og barer. 

Les også: 

Flytte til Spania (den komplette guiden)

En norsk 17-åring hjemme må jobbe for å skaffe seg alkohol. Her må de jobbe for å unngå den.

Til gjengjeld viser den nasjonale ungdomsundersøkelsen Estudes fra 2025 at Kanariøyene har den laveste andelen 14- til 18-åringer som røyker, drikker og drikker seg fulle i hele Spania.

Hovedproblemet er at skolen og det norske samfunnet på Gran Canaria, befinner seg midt i turistsonen, med utesteder som perler på en snor rett utenfor døra. 

Derfor bør du ta en god og grundig prat med både vergen og barnet før avreise om dette. De vil møte pågående narkoselgere på kjøpesenteret og rundt barer, selv midt på dagen, og en proppfull sprithylle på matbutikken med tilnærmet fravær av alderskontroll. 

Manglende hjelpeapparat

Hjelpeapparatet finnes nesten ikke for norske barn. Dette er kanskje det viktigste punktet etter vergespørsmålet.

Får barnet behov for psykisk helsehjelp på Gran Canaria, er det et spansk offentlig tilbud, men det går på spansk. 

Les også: 

Rektorens klare råd: – Ikke et fristed

Du må først til fastlegen din i det spanske systemet, få henvisning, og så vente. I fjor sommer fortalte fagforeningen ved barnepsykiatrien på Materno Infantil i Las Palmas om ventetider på åtte måneder. Uten flytende spansk kommer man i praksis ikke gjennom systemet i det hele tatt. 

Det finnes likevel et viktig norsk lavterskeltilbud på Gran Canaria. Familieveiviseren, som er drevet av Sjømannskirken, er gratis. De har familieterapeuter, taushetsplikt og er livssynsnøytralt. Dette kan minne mer om familievernet i Norge, enn et komplett psykisk helsetilbud. 

Kontoret ligger på Ancora-senteret i Arguineguín, altså rett i nærheten av skolen, og de kan også ta samtaler digitalt.

Det er et godt tilbud, men det er et samtaletilbud. Det er ikke akuttpsykiatri, det er ikke medisinsk behandling, og Sjømannskirken har ingen myndighet til å gripe inn hvis ingen ber om hjelp.

Ved akutt krise ringer man 112. Der snakker de spansk og engelsk.

Bolig er vanskeligere enn folk tror

Boligmarkedet i sør er bygget for turister. Annonsene i områdene rundt skolen, som i Puerto Rico, Amadores og Arguineguín, er fulle av «kun sesong», «minimum fire måneder, maks ni» og «ikke fast bolig».

Et studio eller en ettroms ligger typisk på 700 til 1 350 euro i måneden, pluss strøm og vann. 

Tre problemer følger av dette. Kontraktene løper sjelden fra august til juni. Utleier vil ha en voksen med ryddig økonomi på papiret. Og en tenåring uten NIE og spansk bankkonto får ikke ja over telefon.

Noen må være fysisk til stede for å signere og dette må være en ansvarlig voksen. Skolen skaffer ikke bolig.

Hverdagen

Når 17-åringen så kommer til Gran Canaria og har alt dette i skjønneste orden, skal de håndtere hverdagen. Det er vask, handling, mat, søvn og å holde stemningen oppe, enten barnet møter på sosiale utfordringer eller faglige problemer. 

Lærer man ikke spansk, blir man sittende i «den norske bobla». Da er man avhengig av et godt miljø, noe som kan variere fra år til år fordi mange flytter til og fra ved skolestart. Det kan være utfordrende, men det kan også være en fordel, fordi mange ungdommer er ute på det samme eventyret. 

Det er også flust av fritidsaktiviteter på øya. Disse bør man benytte seg av, både for å få nye venner, men også fordi positive aktiviteter bidrar til lavere sjanse for både rusbruk og andre problemer.

Les også: 

– Mange kommer ned hit og tenker at det skal bli ferie

Det kan også være fint å ha et nettverk utenfor skolen, ettersom det norske samfunnet sør på Gran Canaria er lite. 

Det finnes surfeskoler, dykkeskoler, treningssenter med svømmebasseng og dansetimer. Kort vei fra Mogán finner man westernpark, golf, gokart og airsoft-baner. Det kan være lurt å snakke med noen som bor på øya fast for å kartlegge hva som finnes, og snakke med ungdommen om hvilke aktiviteter de kunne tenke seg å prøve mens de er her. 

Sjekklista

1. Notarialdokument som gir en navngitt voksen på øya reell juridisk stilling. Signert av begge foreldre og av vergen. Må signeres fysisk i Spania. 

2. Bolig med kontrakt som dekker hele skoleåret. En ansvarlig voksen må skrive under på denne. 

3. Registrering hos utlendingsmyndighetene innen tre måneder, folkeregistrering i kommunen, helsetrygdkort og reiseforsikring/helseforsikring. 

4. Melding til Folkeregisteret og til NAV. Søknad til Lånekassen.

5. Avtale om penger. Hvor mye i måneden, hvem betaler hva, hva skjer hvis kontoen går tom osv. 

6. Fast kontakttidspunkt. Ungdommer som sliter, ringer sjeldnere, ikke oftere.

7. Og en avtale om hva som skjer hvis det ikke går. Hjemreise er ikke nederlag, men det blir dyrt og rotete hvis ingen har tenkt tanken på forhånd.

Viktige kontakter

Norsk konsulat på Gran Canaria

Norge har et honorært konsulat i Las Palmas, åpent formiddager på hverdager. De kan hjelpe med pass og dokumenter og bistå ved ulykke og tyveri. Men konsulær bistand er ikke en rettighet, og prinsippet er hjelp til selvhjelp her.

Adresse: Calle Eduardo Benot 1, 4. etasje, 35007 Las Palmas de Gran Canaria.

Telefon: +34 928 495 035

E-post: laspalmas@norskkonsulat.com

Sjømannskirken

Sjømannskirken på Gran Canaria er et viktig tilbud for mange nordmenn. Her arrangeres det ungdomsklubb, ulike kurs, foredrag, konserter og café. De har også en viktig beredskapsrolle i kriser og har en døgnåpen nødtelefon man kan kontakte. 

Adresse: Calle La Lajilla 18, Arguineguin

Telefon: 

• Sentralbord: +34 928 735 246

• Sentralbord i Norge: +47 55 55 22 54

• Beredskapstelefon, dagtid: +34 649 867 867

• Beredskapstelefon, kveld og natt: +47 951 19 181

E-post: gran.canaria@sjomannskirken.no

Nødsentralen

Kanariøyene har én felles nødsentral for alle nødetatene. Det er denne du ringer om du trenger politi, ambulanse eller brannvesenet. De snakker engelsk, tysk, spansk og fransk. 

Nødnummer: 112

Utenom nødsituasjoner

Du kan ringe politiet på tlf. 091. Du kan også besøke politiet for å rapportere om lovbrudd. Vanligvis lønner det seg å besøke Guardia Civil hvis du skal anmelde et lovbrudd. Du kan ringe Guardia Civil direkte på 062, men ikke anta at de snakker noe annet enn spansk. Nødsentralen på 112 er derfor å foretrekke.

Politistasjonen til Guardia Civil for Mogán kommune finner du i Puerto Rico, omtrent ti minutter fra Den norske skolen.

Husk at alle anmeldelser og rapporter må fylles inn på spansk. Noen ganger er en tolk tilgjengelig, men det skal du ikke ta for gitt. Hvis barnet trenger å møte opp på politistasjonen bør de derfor alltid ha med seg tolk og verge.