Her starter den farligste reisen mot Kanariøyene

Fra luften ser Jinack fredelig ut. En lav øy utenfor Gambia, med fiskebåter langs stranden og hus presset sammen mot havet, med hvite sandstrender og palmer som vaier svakt i den varme vinden. 

I virkeligheten har stedet blitt et av de mørkeste kapitlene i den moderne migrasjonshistorien mot Europa. 

Herfra går nå noen av de farligste reisene mot Kanariøyene.

I 2024 forsvant 46 båter som la ut fra Jinack uten å etterlate seg spor. 

Ingen nødsignaler. Ingen overlevende. 

I løpet av de siste månedene av 2025 døde nær 400 mennesker i forlis knyttet til denne ene øya. 

Den 31. desember kantret en overfylt migrantbåt kort tid etter avgang herfra. 

Rundt 200 mennesker var om bord. 

Båten ble senere funnet på en sandbanke. Letingen pågikk i dagevis. Få ble reddet. 

17. november forsvant en annen båt som hadde forlatt Jinack, med rundt 190 mennesker om bord. Den ble aldri funnet.

Ruten til Kanariøyene regnes allerede som en av verdens farligste. I 2025 mistet minst 1.906 mennesker livet på vei mot øygruppen. Det tilsvarer i snitt fem døde hver dag. 

Har blitt farligere

Når én dør lukkes, åpnes en annen – ofte lenger ut i havet. Lenger fra målet. Å tolke færre ankomster til Kanariøyene som en suksess, advarer aktivistorganisasjonen Caminando Fronteras mot. 

Ifølge de som jobber for å redde båtmigranter, har den økte kontrollen lenger nord ført til flere dødsfall, ikke færre. 

- Selv om dette er den dødeligste ruten, er den også den mest trafikkerte, fordi migranter aksepterer farene for å unngå militariseringen av rutene i Middelhavet, står det i en rapport fra organisasjonen. 

Ombord i båtene fra Jinack sitter ikke bare gambiere. Her er også mennesker fra Senegal og Mauritania, presset vestover etter hvert som kontrollen strammes inn. 

Derfor drar de

Øya selv har ikke endret seg mye. Det er fortsatt fiske som holder samfunnet i live. 

Men fiskebestandene er svekket, inntektene borte, og for mange unge finnes det ingen realistisk vei videre. 

Da blir havet et alternativ, selv når alle vet hvor stor sjansen er for aldri å komme fram.

Men det er ikke bare gambiere som setter ut på den livsfarlige ruten. Mange som reiser fra Vest-Afrika til Kanariøyene er fra Sahel-regionen som strekker seg gjennom blant annet Mali, Burkina Faso og Niger.

Der har væpnede konflikter, militærkupp og islamistisk vold gjort store områder utrygge. 

Ifølge en rapport fra International Crisis Group, har IS økt sin tilstedeværelse og aktivitet i grenseområdene mellom Mali, Niger og Burkina Faso, samt i det sentrale Mali.

Millioner av mennesker lever i dag i områder der staten i praksis har mistet kontrollen, og der vold, tvangsrekruttering og overgrep er blitt en del av hverdagen, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Klimaendringer og fattigdom

Kombinert med klimaendringer som har rammet jordbruket hardt, er livsgrunnlaget for hele lokalsamfunn i ferd med å kollapse, ifølge FN og Verdensbanken. 

Det økonomiske presset forplanter seg vestover mot kystland som Senegal, Mauritania og nettopp Gambia, der en ny båt gjøres klar i ly av mørket. 

De vet at ruten er dødelig. De håper bare at de ikke blir en del av den statistikken i morgen.