Huler på Kanariøyene kan skjule svaret på Mars-mysterium
Dypt nede i stupmørke lavatunneler på La Palma har forskere gjort et oppsiktsvekkende funn.
Publisert
Annonse
Bitte små, hvitaktige stein-forgreininger viser hvordan mineralfeller kan låse inne og bevare eldgammelt organisk materiale. Nå retter astrobiologene blikket mot Mars: Kan de samme mineralfellene gjemme de første sporene etter utenomjordisk liv?
Lavatunnelene Cueva del Vidrio og Las Palomas på øya La Palma ble skapt under et dramatisk vulkanutbrudd i 1949. Siden den gang har roen senket seg i det underjordiske mørket. Men da forskere fra Universitetet i Baskerland nylig lyste opp de rå bergveggene, fikk de seg en overraskelse.
På huleveggene vokser det små, skjøre strukturer. De er bare noen millimeter lange og minner mest av alt om bittesmå, forsteinede tre-greiner, ifølge forskningsleder Fernando Alberquilla.
Gjennom avanserte labanalyser – hvor forskerne skjøt gjennom mineralene med laser, UV-lys og røntgen – avdekket teamet strukturenes dypeste hemmelighet: De består i hovedsak av opal-A, en spesiell type fuktig silisiumdioksid.
Annonse
Og gjemt inne i denne mineralstrukturen fant forskerne noe som også ga astrobiologer blod på tann.
En mulig tidskapsel
Opal har nemlig en spesiell egenskap: I det mineralet stivner og dannes, kan det fungere som en tidskapsel, tror forskerne. Alt som befinner seg der og da kan bli lukket inne og beskyttet mot tidens tann.
Spektroskopiske målinger viste kjemiske tegn på organiske forbindelser inne i prøvene. Blant annet fant forskerne spektre som matcher betakaroten, et pigment som produseres av mikroskopisk liv som alger, mikroorganismer og lav.
Annonse
Det betyr ikke at forskerne har funnet «liv» i seg selv, for organiske forbindelser kan teoretisk sett også oppstå gjennom rene, kjemiske reaksjoner. Men funnet kan muligens bevise at vulkanmineraler kan fange opp og bevare organiske forbindelser i lange tider, uten at de blir brutt ned.
Interessant for Mars-forskere
Det er nettopp dette som gjør at også astrobiologene som forsker på Mars nå er så interessert. Omtrent 225 millioner kilometer unna triller nemlig NASA-roboten Perseverance rundt i et fossilt elvedelta i Jezero-krateret på Mars.
Krateret er spekket med en lignende mineralmiks som den forskerne nå har analysert på La Palma, bestående av leirmineraler, karbonater og bergartsdannende olivin. På overflaten har Perseverance funnet lignende opal-forekomster som de på La Palma.
Annonse
Dersom slike små opal-strukturer på Mars har fungert på samme måte som i lavatunnelene på La Palma, kan de holde på et endelig svar om hvorvidt det en gang fantes liv på den røde planeten.
Flere spennende funn
Det er likevel ikke bare mineralene fra utbruddet i 1949 som får astrobiologene til å flokke rundt La Palma. I 2021 rammet et nytt utbrudd øya da Tajogaite-vulkanen eksploderte og sendte elver av lava gjennom gatene på den lille øya.
Da lavaen stivnet og roet seg, rykket forskerne inn i splitter nye lavatuneller – i et miljø som i utgangspunktet var 100 prosent sterilt, brennhett og skulle være blottet for alt liv.
Annonse
Men bare et par år etter utbruddet, mens fjellet fortsatt holdt opptil 90 graders overflatetemperatur, krydde det av mikroorganismer. Disse hadde trolig blitt fraktet inn av vind og luftstrømmer, ifølge National Geographic.
Uten hverken jord eller planter til stede, begynte mikrobene likevel å etablere seg.
Kan slike mikroorganismer også ha overlevd i de underjordiske lavatunnelene på Mars? På mars er det kulde, mangel på atmosfære og en drepende sterk stråling som er fienden på bakken. Funnene i Tajogaite viser likevel av ekstremofile mikrober kan blomstre i ekstreme miljøer forbløffende raskt. Hvis liv på mars en gang har eksistert, er det nettopp i lavatuneller de forventer at det kan ha overlevd.
