Hvor gamle er egentlig Kanariøyene?

Det er lett å tro at Kanariøyene alltid har ligget der, badet i evig solskinn. Men geologisk sett er øygruppen et resultat av et voldsomt og langsomt puslespill.

Los Tilos på La Palma, som er en av de yngste og mest vulkansk aktive øyene i dag.
Publisert Sist oppdatert

Det første du må vite, er at Kanariøyene ikke ble født samtidig. De er som en søskenflokk der eldstemann er en gammel kjempe, mens minstemann fortsatt har "melketenner" i geologisk forstand.

Øygruppen er skapt av en såkalt "hotspot" – et stasjonært magmakammer dypt under havbunnen. Mens den afrikanske kontinentalplaten sakte har beveget seg mot øst, har magmakammeret stanset opp med jevne mellomrom og sendt lava opp gjennom havbunnen.

Her er den imponerende aldersforskjellen:

Så gamle er de ulike øyene

Øy Estimert alder Status
Fuerteventuraca. 20–23 millioner årIkke aktiv (utdødd vulkanisme)
Lanzaroteca. 15,5 millioner årAktiv (historiske utbrudd, sist 1800-tallet)
Gran Canariaca. 14,5 millioner årInaktiv (ingen historiske utbrudd, men ikke helt utdødd)
Tenerifeca. 11–12 millioner årAktiv (Teide er aktiv vulkan)
La Gomeraca. 9–10 millioner årIkke aktiv (utdødd vulkanisme)
La Palmaca. 1,7–2 millioner årSvært aktiv (sist utbrudd i 2021)
El Hierroca. 1,1 millioner årAktiv (sist utbrudd 2011, undersjøisk)

Kilde: Instituto Geográfico Nacional (IGN)

Alder bestemmer alt fra mikroklima til vannressurser. På de eldste øyene i øst er de vulkanske rørene ofte kollapset eller fylt med sedimenter, mens man på de yngre øyene i vest har dype kløfter og aktive vulkanske systemer.

Visste du for eksempel at mens Fuerteventura sakte er i ferd med å erodere, er La Palma fortsatt i en "oppbyggingsfase"? Utbruddet i Cumbre Vieja i 2021 var et direkte bevis på at øya fortsatt er under konstruksjon.

Eldstemann i øst: Da Fuerteventura steg opp

For cirka 23 millioner år siden skjedde det første store gjennombruddet. Det som i dag er Fuerteventura, brøt havoverflaten. På den tiden fantes ingen av de andre øyene vi kjenner i dag.

Playa de Cofete på Fuerteventura.

Siden Fuerteventura og naboøya Lanzarote (15 millioner år) er eldst, har naturen hatt god tid på seg til å slipe dem ned. 

Millioner av år med vind, regn og bølger har erodert bort de høyeste toppene. Det er derfor disse øyene er flatere og har de karakteristiske hvite sandstrendene – sanden er ofte knust kalk og skjell som har samlet seg over ufattelig lang tid.

Gran Canaria og Tenerife: Mellomstadiet

Fra fjellene på Gran Canaria kan du se over til den litt yngre øya Tenerife. Sistnevnte er langt mer vulkansk aktiv.

Gran Canaria fulgte etter for cirka 14,5 millioner år siden. Øya har gått gjennom tre massive vulkanske faser, avbrutt av pauser på millioner av år. Den mest dramatiske hendelsen var dannelsen av Tejeda-kalderaen, der sentrum av øya rett og slett kollapset ned i et tomt magmakammer og skapte det unike fjellandskapet vi ser i dag.

Tenerife (12 millioner år) er faktisk bygget opp av tre mindre øyer som har vokst sammen. Den enorme vulkanen Teide er en «nykommer» i denne sammenhengen, og har bygget seg opp i midten av de eldre fjellmassivene.

De tre ulike massivene het Anaga, Teno og Adeje - navn du kanskje kjenner igjen i dag, ettersom de er bevart som stedsnavn. 

Ungdommene i vest: Naturens byggeplass

Går vi til de vestlige øyene, endrer landskapet seg totalt. La Palma (1,7 millioner år) og El Hierro (1,1 millioner år) er for geologiske spedbarn å regne. Det gir brattere fjell, også fordi øyene ligger nærmest magmakammereret vi var inne på tidligere. Det er også her vi ser mest vulkansk aktivitet i dag. 

Garajonay nasjonalpark på La Gomera er en av Kanariøyenes best bevarte laurbærskoger. Skogen dekket en gang store deler av øygruppen.

Når fjellene faller i havet

Noe av det mest fascinerende i den kanariske historien er ikke bare hvordan øyene vokser, men hvordan de dør. Flere steder på øygruppen har man funnet spor etter gigantiske jordskred der hele fjellsider har sklidd ut i havet.

Det mest kjente eksempelet er El Golfo på El Hierro. En enorm halvmåneformet dal står igjen som et arr etter at millioner av tonn med stein raste ut i dypet for rundt 130 000 år siden.

Tips oss

Har du tips til denne eller andre saker?

Send oss tips
Powered by Labrador CMS