Hvem tar regningen når noe ryker i leieboligen?
Det spørs.
Vaskemaskinen takker for seg, eller det begynner å dryppe fra rørene under vasken. Diskusjonen om hvem som skal betale kan fort bli opphetet, men i bunn og grunn er den spanske leieloven (LAU) ganske tydelig på hvem som sitter med ansvaret for hva.
Huseiers plikt til å vedlikeholde
Som utleier er man lovpålagt å holde boligen i «beboelig stand». Det betyr at alt som har med boligens grunnleggende funksjoner å gjøre – som vann, avløp og elektrisitet – faller på huseiers kappe.
Hvis det oppstår en feil på det elektriske anlegget eller rør som lekker på grunn av alder og slitasje, er det huseier som må bestille og betale for reparasjonen.
Ingen prisøkning
Likevel er det ikke uvanlig at huseiere prøver seg på en aldri så liten økning i leien, med unnskyldning om at de må dekke kostnader for reparasjoner.
Her er loven imidlertid krystallklar: Huseier har overhode ikke lov til å skru opp prisen fordi de har utført nødvendig vedlikehold. Artikkel 21 i leieloven slår fast at disse utbedringene skal skje uten at det påvirker leiesummen.
Når må du som leietaker bla opp?
Det finnes selvsagt unntak. Hvis det er du som har vært uforsiktig og knust en glassflate eller ødelagt noe ved feilbruk, må du naturligvis erstatte det selv.
Det samme gjelder for det man kaller «småreparasjoner» – ting som koster lite og som er et resultat av daglig bruk, som å bytte en lyspære eller stramme til en skrue på en skapdør.
Du må varsle
Som leietaker er du dessuten pliktig til å varsle om feil med en gang, og du må slippe håndverkere huseier har bestilt inn i boligen etter avtale.
Men det betyr ikke at du skal leve i et byggekaos i evigheter. Loven sier nemlig at reparasjoner som hovedregel ikke skal vare lenger enn 20 dager.
Dersom utbedringene er så omfattende at du ikke kan bo der normalt, eller må flytte ut for en periode, har du faktisk krav på å få leien redusert tilsvarende i den perioden arbeidet pågår.