Innsatte slår, spytter, beføler og biter de ansatte: - Skjer ingenting
De blir spyttet på, slått ned og seksuelt trakassert på jobb, på oppdrag fra staten. Likevel regnes ikke fengselsbetjentene på Kanariøyene som offentlige tjenestemenn.
Nacho Fernández har sluttet å telle. Antall ganger han har blitt truet på livet, spyttet på eller angrepet fysisk er for høyt til å holde oversikt over. Det som gjør mest vondt for fengselsbetjentene, er at ingen ser ut til å bry seg.
– Vi er det stygge andungen i Innenriksdepartementet, sier Fernández, tillitsvalgt for fangevokterne ved Tenerife II-fengselet til avisa La Provincia.
Sammen med kollega Jacobo López fra Juan Grande-fengselet på Gran Canaria, kjemper han for å få myndighetene til å anse dem som offentlige tjenestepersoner, slik at de kan få den beskyttelsen de trenger på jobb.
Én vokter, hundre fanger
Ifølge de to, stemmer bildet folk flest har av fengsler med strenge og bevæpnede fengselsbetjenter dårlig med virkeligheten. Hverdagen er preget av underbemanning, vold, nedslitte fasiliteter og vakter bevæpnet med penn og en walkie-talkie.
På Juan Grande kan én enkelt vokter ha ansvaret for over hundre innsatte fordelt på flere avdelinger, samtidig.
– Vi har bare to øyne. Og når vi går inn på gårdsplassen, er det eneste vi har med oss en walkie-talkie og en penn, forteller López.
Skudd- og stikksikre vester kan de også se langt etter, mens de innsatte står fritt til å handle i grupper, bevæpnet med hjemmelagde og ofte livsfarlige våpen.
Designet for 700, huser 1000
Tenerife II ble bygget for rundt 700 fanger. I dag bor det rundt 1000 der. Fengselet er over 40 år gammelt, med fuktige vegger, lekkasjer og radiatorer som stadig havarerer. Når strømmen går, slås videoovervåkning og alarmer av.
Juan Grande på Gran Canaria er langt nyere og i bedre teknisk stand. Det ble åpnet i 2011 med plass til 600 innsatte. Nå bor det 900 der. Bemanningen har derimot ikke økt. Mange som begynner, søker seg til fastlandet så fort de kan.
Psykisk syke uten behandling
Samtidig har betjentene fått stadig flere arbeidsoppgaver. Mellom 70 og 80 prosent av fangene anslås å ha en form for psykisk sykdom. De er det ikke plass til i Spanias to psykiatriske fengsler. De fleste bor derfor på en helt vanlig avdeling.
– På Tenerife II har vi ikke engang psykiater. Vi kan ikke kontrollere medisineringen. Og når de ikke får medisinene sine, angriper de uten forvarsel, sier Fernández til La Provincia.
Betjentene må også slukke branner i celler fylt med svart røyk, og gå inn i rom der innsatte kan stå med spisse gjenstander og vente på dem. De samme innsatte skal få juridisk rådgivning, familierådgivning og hjelp til juss.
Den offisielle opplæringen i selvforsvar er også minimal. Resten må de betale selv, forteller betjentene.
Onanerer foran kvinnelige betjenter
For kvinnelige betjenter er hverdagen preget av en annen form for vold – en som knapt nevnes i offentligheten. Siden kjønnsintegrering av stillingene jobber stadig flere kvinner i mannsfengsler. Mange har vakt i avdelinger med innsatte dømt for seksualforbrytelser.
– Under tellingen onanerer de foran dem. På gårdsplassen omkranser de dem og beføler dem, forteller Fernández og López.
Det finnes ingen protokoll for slike hendelser. Inne i fengselet regnes det ikke som forbrytelse i Spania.
– På gata ville det vært straffbart. Der inne skjer det ingenting, sier de.
Vil ha samme status som politiet
Nå håper fangevokterne at politikerne endelig lytter. Deres krav behandles i dag i regionalparlamentet. Det viktigste kravet er å bli anerkjent som offentlige tjenestemenn, på linje med politiet.
Da ville deres ord ha større rettslig tyngde, og angrep på dem ville straffes med ett til fire års fengsel.
I dag kommer innsatte unna med det meste.
– Vi vil ikke være de slemme. Vi vil bare gjøre jobben vår og komme hjem i live, avslutter Fernández.