Selfie-jakt i verneområde: Turister gir blaffen i reglene
Mens solen står høyt over sørkysten av Gran Canaria på årets siste dag, strømmer turistene i kø mot sanddynene i Maspalomas.
Mobilene er klare. Målet er enkelt: Den perfekte selfien – midt i et sårbart naturreservat.
Ropene høres mellom solsengene ved stranden:
– Aperol, champis, champagne, water, water!
Selgerne går frem og tilbake i varmen, mens familier, ungdomsgjenger og ferierende legger kursen rett inn i dynelandskapet. Noen for å ta bilder. Andre for å klatre. Enkelte for langt mer enn det, som Canariavisen tidligere har skrevet.
Som en karavane
Langs kanten av Charca de Maspalomas beveger en jevn strøm av mennesker seg opp i sanddynene. Som en karavane. De tråkker ned sanden, etterlater søppel.
Blant ungdommer tas det forskudd på nyttårsfeiringen. Naturreservat eller ikke – her skal det forfestes før druene skal spises ved midnatt.
Til helvete med vernet, virker holdningen å være.
Ingen stopper dem
Til tross for tydelige advarsler i forskningsrapporter og offentlige planer for vern, er området åpent.
Ingen vakter. Ingen bøter. Ingen synlig kontroll. Det til tross for at store deler av sanddynene er så vernet at miljøagenter tidligere har brukt droner for å ta turister på avveie.
Først når en politijeep viser seg i sanden, blir det brå bevegelse. Gateselgere og sangere forsvinner på sekunder. Turistene sprer seg. Så, når bilen er borte, er alt som før.
Et økosystem på grensen
Sanddynene er ikke bare et vakkert bakteppe for feriebilder. De er restene av et unikt økosystem, presset fra alle kanter av urbanisering og masseturisme.
Hver fot som synker ned i sanden, bidrar til slitasje. Forskere har i årevis advart mot konsekvensene: stress på fuglelivet, sårbar vegetasjon, endringer i sandvolum og ødeleggende menneskelig ferdsel.
Likevel fortsetter tråkkingen. Selfiene tas. Videoene postes.
Vet de hvor de er?
Spørsmålet henger i luften: Vet folk egentlig at de befinner seg i et verneområde?
Myndighetene sier at turistene informeres via hotellene. At det jobbes med bedre opplysning.
Så langt har Canariavisen kun sett informasjon på spansk, med unntak av noen få informasjonsskilt. En og annen taubarriere blokkerer de mest sårbare delene. De som øyrådet har investert millioner i for å bevare.