Jobbet 229 dager for å betale skatt
Resten går til skatter og avgifter på Kanariøyene, viser ny sjokkrapport.
Først etter 229 dager med arbeid kan innbyggerne på Kanariøyene begynne å tjene penger til seg selv. Det viser den årlige rapporten om skattefrihetsdagen fra stiftelsen Fundación Civismo.
I år falt denne markeringen på 18. august. Det betyr at over 60 prosent av arbeidsåret går med til å dekke skatter og avgifter. Sammenlignet med i fjor må folk på Kanariøyene nå jobbe to dager ekstra for stat og kommune.
Nesten halvparten forsvinner
Økt lønn som skal veie opp for prisveksten, dytter mange over i høyere skatteklasser fordi skattegrensene ikke justeres i takt med inflasjonen. Resultatet er at staten tar en større bit av kaken, selv om folk i praksis ikke har fått bedre råd.
Tall fra stiftelsen viser at for en gjennomsnittlig lønnsmottaker med en bruttoårslønn på rundt 32 400 euro, koster arbeidsplassen arbeidsgiveren totalt drøyt 42 300 euro når arbeidsgiveravgiften er regnet med. Av dette sitter den ansatte igjen med drøyt 24 700 euro netto.
Nærmere 42 prosent av den totale lønnskostnaden forsvinner dermed i inntektsskatt og trygdeavgifter før pengene når bankkontoen.
Skjulte avgifter tynger
I tillegg til inntektsskatt og trygdeavgifter kommer forbruksskatter og lokale avgifter som eiendomsskatt, bilavgifter, renovasjon og merverdiavgiften på øyene (IGIC).
Disse skjulte skattene utgjør i snitt over 4 100 euro i året per husholdning, noe som tilsvarer ytterligere to måneders arbeid.
Selv om skattetrykket stiger på Kanariøyene, kommer øyene likevel litt bedre ut enn det spanske fastlandet. Der måtte den gjennomsnittlige arbeideren jobbe 231 dager for å bli ferdig med skatteregningen.