Ragnhild vil lære nordmenn spansk på Gran Canaria
For bare noen uker siden pakket familien ned gårdslivet i Malangen og satte kursen sørover. Nå skal Ragnhild holde intensivkurs i spansk og kanarisk kultur for nordmenn.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
På takterrassen i det store huset familien eier med utsikt over fiskelandsbyen Arguineguín, møter vi familien Høgseth.
Det er ikke lenge siden Ragnhild (39), Daniel (44) og barna Leonard (17), Karla (16), Hennie (14) og Alfred (12) forlot gården i Malangen og satte kursen sørover.
Det ble ikke den idyllen de hadde sett for seg, har Ragnhild tidligere sagt til avisa Nordlys.
Lange vintre og krevende drift gjorde at planene endret seg. Drømmehuset i Tromsø er leid ut og gården solgt.
Annonse
Vil lære nordmenn spansk
Men stillstand har aldri vært Ragnhilds stil. Etter bare to uker på øya er hun allerede i gang med oppstart av spanskkurs for nordmenn, som samtidig skal formidle kanarisk kultur.
– Integrasjon er avgjørende for blandingen mellom nordmenn og kanariere, at man viser interesse, slår hun fast med én gang.
Språket åpnet dører
Annonse
Hennes egen språkreise startet tidlig. Som 14-åring bodde hun på Gran Canaria sammen med familien, og det var her hun lærte seg ungdomsspråket.
Den kanariske kjæresten i nabohuset ble holdt hemmelig for foreldrene.
– Men det ble inngangsporten til et språk og en kultur jeg har hatt stor glede av i 25 år. Om det er en kjæreste eller vennegjeng – det å ha noen som utsetter deg for språket daglig er gull, forteller hun, og fortsetter:
– Det er en del misforståelser om kulturelle aspekter. Når du ikke lærer språket, og ikke blir ordentlig kjent, ser du heller ikke hvor fantastiske og ydmyke kanariere er når du først viser at du er interessert i deres språk og kultur.
Annonse
Bekjentskap er viktig
Ragnhild har undervist i spansk på ungdomsskole og videregående, og mener mye av spanskfaget på norske skoler og kurs bommer.
Selv gikk hun på Den norske skolen på Gran Canaria som ungdom, men det var med kjæresten og venner hun lærte å snakke.
– Det er mange som lærer spansk, men ikke de frasene du faktisk trenger for å kommunisere med folk. De lærer «hva er klokka» og «hva koster denne» – fraser du nesten kunne klart deg uten for å integrere deg, sier hun engasjert, og fortsetter ivrig:
Annonse
– Jeg vil heller fokusere på hvordan du faktisk tar kontakt med folk og prater i praksis. Å lære ting du faktisk trenger i hverdagen er mye bedre enn fraser som ikke tar deg videre til bekjentskap.
Norske tilbud gjør terskelen høy
Ragnhild tror mange nordmenn som kommer til øya vil lære seg spansk, men at det koker bort i kålen for de fleste.
Det er kanskje ikke så rart. I norskefavoritten Arguineguín finner du både norsk skole, butikk, kirke og klubb.
– Hvis du kommer ned og ser at du egentlig ikke trenger det, så blir terskelen mye høyere for å lære seg spansk. Og jo lenger du er her, jo mer overbevist blir du om at det går fint uten.
– Men da går du glipp av de kulturelle verdiene av å lære deg spansk. Hvis du starter med et minimum av kommunikasjon fra dag én, så kommer resten på plass.
Kurs gjennom vinteren
Nå vil hun selv gjøre en forskjell. Planen er å tilby små, interaktive kurs gjennom vinteren. Det første skal starte i oktober.
Her skal folk med ulike nivåer få bryne seg på flere dager med intensiv læring.
– For meg er det viktig at det blir en liten gruppe, hvor man blir kjent og tør å utforske språket. En kjempegod måte å lære på er å lære bort til andre, så det er bare vinn-vinn når man samler folk på ulike nivåer, sier Ragnhild.
Hun mener kurs én gang i uka blir for lite, og at et skikkelig dypdykk trengs for å komme over kneika.
– Da lærer du mer enn på fire uker til sammen. Pedagogisk sett gir det dybdelæring i både språk og kultur. Jeg er familieterapeut, så for meg er tryggheten til å tørre å snakke og bruke språket vel så viktig. Du må ha øyne, ører og sansene åpne for språket.
Et stort språk med mange nyanser
Da må også kulturforståelsen på plass, for spansk er et stort og varierende språk. Selv dro hun til Latin-Amerika for å studere spansk som ung voksen.
– Da brukte jeg kanarisk slang, og chilenerne trodde jeg var sint. Men på Kanariøyene var de ordene helt normale. Slang varierer fra område til område, og det samme gjør styrken i uttrykkene.
Og hun har et klart råd til nordmenn som kvier seg for å prøve:
– Du må tørre å være nybegynner. Du må tørre å stotre. Det holder å si «jeg øver meg, jeg forstår ikke, kan du snakke litt saktere?». Da får du hjelp, og ordforrådet vokser.
Og hun er helt overbevist: Kanariere setter mye større pris på at du prøver, selv om du stotrer.
– Det viser ydmykhet – og at vi er gjester i deres land. Det er viktig, avslutter hun.
