Raser mot turisme-forlik på Kanariøyene: – En svindel
Avtalen mellom myndighetene på Kanariøyene og hotelleierne etter en 25 år lang strid om turismemoratoriet, blir møtt med sterk misnøye fra miljøbevegelsen.
Avtalen, som Canariavisen omtalte tidligere denne uka, skal avslutte en 25 år lang strid om hotellbygging på Kanariøyene. Nå vekker den store reaksjoner hos aktivistgruppa Ben Magec-Ecologistas en Acción, som ønsker å begrense masseturismens vekst.
Som Canariavisen har fortalt, har hotellkjedene og øyregjeringen inngått et forlik etter at bransjen saksøkte for tapt inntekt etter en byggestopp på 36 tomter i 2003.
Øyregjeringen må ut med 500 millioner euro til hotellkjedene, som opprinnelig krevde det dobbelte.
Til gjengjeld dropper myndighetene planen om å omgjøre tomtene til vernet natur, noe som åpner for at det likevel kan bygges hoteller der.
– Dette er en svindel på toppen av en svindel, sier Eugenio Reyes, talsmann for aktivistgruppa Ben Magec-Ecologistas en Acción.
Mener utbyggerne får betalt for ingenting
Reyes stiller seg uforstående til at hotelleierne skal få både erstatning og byggetillatelse når tomtene ikke en gang har blitt ekspropriert.
– De får erstatning, og i tillegg kan de fortsette å gjøre som de vil ved å bygge ut på nytt, sier Reyes.
Han mener erstatningsbeløpet er altfor høyt i forhold til hva tomtene faktisk er verdt.
– Etter våre beregninger var de 36 tomtene ikke verdt mer enn 100 millioner euro samlet sett. Beløpet for tapt fortjeneste er åpenbart overdimensjonert. De får utbetalt penger for å ikke gjøre noen ting, mener miljøtalsmannen.
– Umulig å reparere ødelagt natur
Saken viser, ifølge aktivistgruppa, at dagens turistpolitikk er kaotisk. De mener enkeltkommuner ikke bør ha makten til å godkjenne nye hotellprosjekter alene, men at dette må styres samlet for hele øygruppen.
– Når kystlinjen først er utbygd, er det nesten umulig å restaurere naturen igjen. Turisme er en global og regional næring som må reguleres på regionalt nivå, ikke kommunalt, mener Reyes.
Han peker på at belastningen på veier, vann og offentlige tjenester allerede er enorm.
– Deler man 18 millioner turister på øyenes 1500 kilometer med kystlinje, tilsvarer det 7 centimeter kyst per turist. Det viser det reelle presset vi står overfor, sier Reyes, og varsler at de vil fortsette å kjempe mot utbygginger i domstolene.